Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
ØNSKER FRED: - Barn ønsker fred, og voksne må høre på oss når vi krever at skolene skal være fri for deres konflikter, sier Marandanya.


Vi er på Kimoka grunnskole like utenfor Goma, en by i et urolig hjørne av DR Kongo. Her har konflikter mellom ulike væpnede grupper og det kongolesiske militæret pågått i flere tiår, med store humanitære problemer som resultat. Som vanlig er det barna det har gått verst ut over.

Skyting og bombenedslag

Rektor Tulinabo Wa Kalimbi Hussein viser rundt på en skole som fremdeles har dype sår etter flere angrep. De mest alvorlige kom i 2007 og 2014. Skolen har blitt bombet, den har vært brukt til kaserne for militære styrker, og har vært okkupert av sivile på flukt fra kamphandlinger. Den har også vært stengt i kortere og lengre perioder.

For elevene har angrepene på skolen fått store konsekvenser. Én av dem, Bonane, sitter på en smal benk i et nakent klasserom. Han er en alvorlig gutt. Så har han da også en dramatisk historie å fortelle om angrepet han opplevde for knapt tre år siden.

- Jeg husker det veldig godt. Vi hadde vanlig undervisning i klasserommene da kamper brøt ut like ved. Vi hørte skyting og lyden av bomber som slo ned. Så ble det mye bråk og skriking, og taket på skolen ble truffet. Det var veldig skremmende. Jeg måtte løpe for livet sammen med de andre barna, forteller han.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
SKREMT: Bonane opplevde angrepet som veldig skremmende.

Kom tilbake til ødelagt skole

Bonane ser sjenert ned i pulten mens han forteller om medelever som ble drept eller såret. Noen ble utsatt for overgrep, andre tvunget til å bli med opprørsgruppen inn i bushen da de trakk seg tilbake. Flere av disse barna har aldri kommet til rette igjen.

Skolen var stengt i fire måneder etter angrepet. Da elevene endelig fikk komme tilbake, var det tøft for dem å se skadene på klasserommene.

- Alt var ødelagt. Til og med pultene våre var knust. Det er trist å tenke på, siden skolen ikke har klart å skaffe nok nye pulter. Mye av ødeleggelsene er der fremdeles, selv om det har gått over to år. Og nå tenker jeg hele tiden på at dette kan skje igjen, sier gutten.

Det Bonane forteller er langt fra unikt. I dagene som kommer skal vi høre lignende historier fra rektorerer, lærere, elever, foreldre og representanter for lokalsamfunn og lokale myndigheter.

Vil gjøre skoler til fredssoner

Redd Barnas prosjekt «Skoler som fredssoner» omfatter tretti skoler i de østre delene av DR Kongo, og er finansiert av EUs humanitære bistand. Redd Barna arbeider for å forhindre at skolene skal trekkes inn i konfliktene mellom de mange væpnede gruppene, i tillegg til kriminelle. Tvert imot skal skolene være fri-soner der barna skal føle seg trygge og kan søke tilflukt hvis en farlig situasjon oppstår. Dessuten er det viktig at barna får fortsette utdanningen sin, selv om de bor i en konfliktsone.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
Redd Barnas medarbeider bruker friminuttet til å lære barna ved Kimoka grunnskole en ny sanglek.

Rektor Hussein setter stor pris på Redd Barnas arbeid med å sikre skolene og elevene.

- Vi lærer mye om hvordan vi kan beskytte barna og skolen, både under og etter angrep. Barneklubbene som Redd Barna har hjulpet oss med å organisere, gjør at alle typer trusler mot elevenes liv og helse blir rapportert, også farer og overgrep som ikke er direkte knyttet til væpnede konflikter. Vi håper at hele lokalsamfunnet etter hvert skal støtte prosjektet - ikke minst de væpnede gruppene og de militære styrkene. Sammen med Redd Barna vil vi kjempe for at både geriljagruppene og hæren respekterer skolen.

Nytt håp med Redd Barna

Bonanes mamma er leder for foreldrekomiteen ved skolen. Hun har klare meldinger til landets ledere:

- Dere må stoppe alle militære aktiviteter som kan skade barna våre - nå! Vi vil at Redd Barna skal ta kravet vårt om fred til topps i det internasjonale samfunnet, sier den sterke og modige kvinnen.

At Redd Barna er kommet til skolen gir nytt håp, understreker hun.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
Bonanes mor er glad for at Redd Barna og "Skoler som fredssoner"-prosjektet har kommet til skolen.

- Vi er så glade for at dere er her nå. Det har gjort en stor forskjell på kort tid. Lærerne har vært på kurs og lært hva de skal gjøre hvis skolen blir angrepet. De voksne i lokalsamfunnet er blitt mye mer opptatt av å beskytte barna. Mange, både voksne og barn, har vært med på øvelser. Det gjør oss alle tryggere, forteller Mwamba Ansrew. Hun legger til at det er godt for barna å ha fått en mer stabil hverdag.

- Vi oppmuntrer barna til å gå så lenge på skolen som mulig. Vi ønsker ikke annet enn det alle andre foreldre ønsker for barna sine: at de skal få utdanning og en framtid. Det er slik de kan få mulighet til å leve gode liv.

Kidnappet og drept

Like ved skolen ligger en klynge med enkle småhus. Veggene er laget av leire og stein, og takene av strå. Her er hverken strøm eller innlagt vann. Utenfor hyttene leker små barn, mens mødrene vasker klær eller lager mat. Kyllinger og høner løper fram og tilbake mellom hyttene på jakt etter noe å spise.

Bonane bor i én av disse hyttene sammen med moren og sju søsken. Husværet består av to små rom, samt en kjøkkenkrok der det tennes opp ild om kvelden.

Når vi er godt plassert på husets eneste stoler, forteller de om nok en dramatisk hendelse som har fått store konsekvenser for familien. I 2013, ett år før skolen ble ødelagt, ble Bonanes far kidnappet av en opprørsgruppe og tvunget til å bære utstyr, våpen og mat. Da han ikke klarte mer, ble han drept.

Vil ha skolen i fred

For Mwamba og barna er tapet av ektemann og far tungt å bære. Dessuten er det blitt et fryktelig slit for enken å forsørge den store familien. Hver morgen går Mwamba ut for å finne trevirke og ved, som hun kan selge. For en enslig kvinne er det farlig å gå inn i bushen. Enkelte ganger er hun heldig og får arbeid, og da jobber hun for under 10 kroner for en dags innsats. Og så har hun begynt med oppdrett av kaniner.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
Bonane med en av familiens lodne, hvite kaniner.

Bonane tar et godt tak i en av familiens lodne kaniner.

- Etter at far ble tatt, fikk jeg problemer med å konsentrere meg om skolearbeidet. Så kom angrepet på skolen året etter, og jeg mistet masse undervisning. Når ligger jeg flere skoleår bak. Jeg er alltid urolig og redd.

Det betyr ikke at Bonane har mistet håpet. Tvert om har han tro på framtiden - både hjemlandet Kongos og sin egen.

- Jeg tror det kan bli mulig å leve gode liv her i Kongo. Og jeg tror det vil være mulig for meg å ta igjen det forsømte på skolen. Drømmen min er å bli lege, men da må vi få ha skolen vår i fred, avslutter han.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
STOLTE: Barneklubben ved Kimoka grunnskole stiller stolte opp i sine nye uniformer: t-skjorter fra Redd Barna. I klubben lærer barna om sine rettigheter, særlig til skolegang og helse. Og de lærer om hvordan de kan beskytte seg i tilfelle en farlig situasjon oppstår. Det kan være voldelige angrep på skolen, men også naturkatastrofer som vulkan utbrudd eller jordskred. Barna blir i tillegg drillet i hvordan de skal forholde seg i trafikkulykker, husbranner og i overgrepssaker.

Skolebarna må beskyttes

De siste 10 årene er det rapportert om større og mindre angrep på skoler og elever i hele 70 land. Lærere og elever drepes, kidnappes, skades, tortureres og frarøves sin utdanning, og skoler ødelegges.

I noen land blir skoler bombet eller utsatt for tunge angrep som en del av krigføringe, som for eksempel i Syria. I andre land, som Paktistan, Yemen og Nigeria, blir elever og lærere angrepet av islamistiske grupper som Boko Haram, som ikke ønsker at barn skal få utdanning. I de okkuperte palestinske områdene (Vestbredden og Gaza) blir skolebarna trakassert av både militæret og nybyggere. I Colombia er lærere særlig utsatt - dette er det farligste stedet i verden å være lærer i. I et land som DR Kongo blir skoler okkupert og brukt til militære formål.

- I DR Kongo er det faktisk et direktiv om at soldater risikerer straff dersom de bruker skoler til militært formål eller legger beslag på skolen, og i tillegg har landet nå signert «Trygg skole-erklæringen». Men landet er så enormt stort at mange militære enheter ikke kjenner til, eller ikke respekterer, ordren om at skoler og elever skal beskyttes, forteller Ingunn Eidhammer, leder i Redd Barnas arbeid med å sikre skoler og elever gjennom prosjektet «Skoler som fredssoner» (Schools as Zones of Peace).

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
Barn under sang og lek på Kimoka grunnskole i DR Kongo.

Startet i Sri Lanka

Så hva gjør verdenssamfunnet for å beskytte barna, lærerne og skolene? Ideen om at skoler skal være trygge soner hadde sin spede start i Sri Lanka i 2001, og spredte seg raskt til Nepal. I Nepal herjet en brutal borgerkrig fram til 2006. Både maoistene og regjeringssoldater brukte skoler til å holde møter, lagre våpen, indoktrinere barn og verve barnesoldater. I tillegg ble barn utsatt for angrep og overgrep, ikke bare på skolen, men også på skoleveien.

Det var barna selv som stod bak initiativet om å gjøre skolene om til fredssoner i Nepal. At skoler skal være i fred for militære aktiviteter ble etter hvert både godt kjent og høyt respektert, også internasjonalt. Ofte stod barn og ungdom selv bak initiativene, og krevde av sine rektorer, lærere og lokalsamfunn at skoler ble erklært som fredssoner.

65 land har signert

Fra 2014 har ideen om at skoler skal være fredet for væpnede grupper blitt videreutviklet gjennom blant annet «Trygg skole-erklæringen», der flere land - med Norge og Argentina i spissen - har gått sammen for å beskytte skolene. Så langt har 65 land signert.

«Trygg skole-erklæringen» er ikke bindende juridisk, men viser et lands vilje til å beskytte sine skoler mot angrep. Det er også laget retningslinjer som landet forplikter seg til å følge.

Så langt har 65 land signert «Trygg skole-erklæringen».


Men nytter det å signere en erklæring? Får det noen positive konsekvenser?

- Ja, men det må følges opp av myndighetene, understreker Ingunn Eidhammer. Hun besøkte Sør-Sudan like før jul, et land som signerete erklæringen i 2015, og hvor det har vært nasjonale møter blant utdanningslederne om behovet for å sikre at skoler er fredssoner.

Både nasjonalt og lokalt engasjement

- Men vi må ha med oss de øverste militære myndighetene i et land for at dette skal bli virksomt og effektivt. Det samme gjelder for opprørsgrupper og andre væpnede grupper som vi er i dialog med. De ser ofte ikke konsekvensene for barn av at de bruker skolene som overnattingssted, eller slår leir på vei til skolen. Når vi snakker med dem om barns rettigheter og konsekvensene av det de gjør, får mange øynene opp for problemet, forteller Eidhammer. Hun understreker at det viktigste arbeidet skjer i lokalmiljøene og i skolene.

- Vi jobber for å skape et lokalt engasjement, og få til dialog med foreldre, lærere, lokale ledere og ikke minst barna. Vi snakker med dem om hva som kan gjøres for å trygge barna, og tar barnas bekymringer på alvor. Det er uhyre viktig at barna selv deltar i dette, og at de får fortalt om hva de opplever som farlig, forteller Eidhammer.

Foto: Sofi Lundin/Redd Barna
Skoler skal være trygge soner for barn. Et område til å leke, lære og utvikle seg.


Redd Barna Norge har prosjekter for å beskytte skoler og skolebarn i DR Kongo, Sør-Sudan, Niger og De okkuperte palestinske områdene (Vestbredden). Prosjektene er støttet av EUs humanitære bistand (ECHO) og det norske Utenriksdepartementet.

«This article covers humanitarian aid activities implemented with the financial assistance of the European Union. The views expressed herein should not be taken, in any way, to reflect the official opinion of the European Union, and the European Commission is not responsible for any use that may be made of the information it contains.»