Dette er en kortversjon av historien om Woshene som opprinnelig ble trykket i Redd Barnas årsrapport 2012.

Foto: Redd Barna/Inge Lie

Redd Barna har fulgt Woshene og familien hennes i over ti år for å se hva skolegang gjør med barna, familien og lokalsamfunnet.

Woshene tok i fjor en glimrende avgangseksamen i 8. klasse på barneskolen som Redd Barna støtter i landsbyen Walidaba i Nord-Gonder i Etiopia. Og hun fikk oppfylt sitt største ønske, å få fortsette på ungdomsskolen i nabobyen Seraba.I september 2012 flyttet en forventningsfull femtenåring til byen.

Jente med dårlige odds

- Redd Barna har åpnet øynene mine. Utdanning er viktig for å få til endringer på lang sikt. Alle barna mine skal få gå på skolen, også døtrene mine, sier Woshenes far Abebe.

I 1997 får Abebe Zegeye og Zemenay Mola sin første datter, Woshene. Fra før har de tre sønner, Baytekus, Kasahun og Kenaw, så gleden er stor over å få ei jente i familien. Men i dette samfunnet ansees jenter som mindre verdt enn gutter, og Woshene risikerer å bli giftet bort allerede i 10-15-årsalderen.

Barn betyr arbeidskraft, og de tre små sønnene er allerede uunnværlige for foreldrene. Dyra skal gjetes og føres til godt beite, brensel må samles og vann hentes, åkre skal lukes, vannes og voktes, og varer skal bæres til markedet for å selges.

For Woshene og søsknene er nærmeste skole i byen Seraba, flere kilometer unna. Selv om den offentlige skolen er gratis, har de fleste familiene ikke råd til å sende barna dit. De trenger dem også i arbeidet hjemme. Å sende jenter på skolen mener de fleste er bortkastet, for de skal jo giftes bort. Dessuten er det helt uaktuelt å sende småjenter ut på den lange skoleveien der de kan bli bortført og voldtatt. Svært få barn går derfor på skolen i disse områdene.

Skolen som forandrer alt

I 1997, samme år som Woshene blir født, skjer noe som skal forandre søsknenes liv og framtid for alltid. Redd Barna og skolemyndighetene i Amhara-regionen utvikler en alternativ skole for barn i avsidesliggende områder: Alternative Basic Education (ABE). Tretti ABE-sentre skal testes ut i kommunene der Woshenes landsby ligger.

Foto: Redd Barna
I 2003 ABE-senteret oppgradert til formell grunnskole med tre klassetrinn. I 2004 har Woshene sin første skoledag.

På ABE-senteret kan barna fullføre de tre første klassetrinnene i grunnskolen. Kort skolevei og timeplaner som er tilpasset barnas plikter, gjør at barna kan kombinere skolegang med arbeidet hjemme.

Lokalbefolkningen i Woshenes landsby, inkludert barna, er med på å utvikle ABE-senteret, og setter opp et enkelt skolebygg. De har tillit til Redd Barna som har drevet samfunnsutvikling i området i mange år.

I 1998 åpner ABE-senteret bare 20 minutter å gå fra gården. Abebe sender den eldste sønnen på skolen. Siden sender han de andre i tur og orden. I 2003, året før Woshene blir skolejente, blir ABE-senteret oppgradert til formell grunnskole med tre klassetrinn.

Woshene blir skolejente

Foto: Redd Barna/Inge Lie
− Endelig har tiden kommet da vi kan verdsette utdanning også for jenter. Det er fantastisk å få være vitne til en slik forandring, sier Woshenes mor Zemenay.

Woshene er den første jenta i familien på både fars og mors side som får gå på skolen. Mor Zemenay og bestemor Azalech er ekstra stolte på Woshenes første skoledag.

− Endelig har tiden kommet da vi kan verdsette utdanning også for jenter. Det er fantastisk å få være vitne til en slik forandring, sa mor Zemenay den gangen, glad på datterens vegne.

− Holdningen min til utdanning blir bare mer og mer positiv, sier en stolt far da Woshene har fullført 1. klasse. − Woshene har overbevist meg om at også jenter kan gjøre det bra på skolen. Jeg er virkelig imponert over hva hun presterer. Bare se! I løpet av første skoleåret ble hun både lese- og skrivekyndig. Jeg er så takknemlig for at Redd Barna har gjort det mulig for barna her å gå på skolen.

Woshene elsker skolen sin

2007-2011: Fra tredje klasse lever Woshene i spenning før hver skolestart. Og hvert år sørger Redd Barna for at skolen utvides med et nytt klassetrinn. I 2011 er Walidaba skole blitt en full formell grunnskole med åtte klassetrinn. Slik får Woshene fullført hele grunnskolen i landsbyen.

Woshene er ambisiøs og arbeider hardt med skolefagene, for hun vil være blant de beste i klassen.

Yndlingsfagene varierer, men gjennom alle skoleårene holder hun fast på lærerdrømmen. Hun er fast bestemt på å bli en god lærer, ja bedre enn de lærerne hun selv har hatt. − Vi jenter står nå opp for våre rettigheter! forteller hun stolt. − Jeg bare elsker skolen min!

Hjemme lærer Woshene å riste sorghum, å lage den tradisjonelle retten injera (en stor syrlig pannekake) og hun lærer å flette kurver til bruk i huset. Nå kan hun det meste av det en voksen kvinne forventes å kunne. − Men jeg har lært alt guttene gjør utendørs også! presiserer Woshene.

Foregangsfamilie

Woshenes familie på gården. Familien blir ansett som en foregangsfamilie, og har sendt alle barna på skolen.

2012/13: Familien Abebe har nå seks barn på skolen og setter rekord i landsbyen. Familien er blitt et forbilde for mange.

− Hvis det ikke hadde vært for dette skoleprosjektet og utvidelsen av skolen, hadde vi ikke kommet til å sende ett eneste av barna våre på skolen, mener far Abebe i dag. ¬ Nå føler vi oss innlemmet i den utviklede del av verden!

Selv er han blitt en moderne jordbruker. Han har aktivt søkt ny kunnskap om jordbruk og fått nye ideer ved å lytte på radio og ha kontakt med landbruksorganisasjoner. Men han har også fått ideer fra barna sine.

− Landsbyen vår har hatt nytte av skolegang på mange måter, sier Woshene. − Jordbruket er for eksempel blitt bedre, for skolebarna gir foreldrene sine nye ideer. Forandringene skyldes at vi får gå på skolen og blir opplyste. Jeg er veldig glad for alt som skjer!

Far Abebe og mor Zemenay er åpne for nye ideer og endringer, og familien er på vei ut av fattigdommen fordi de tenker framover og er villig til å ofre mye for å få det bedre.
− Vi sender alle barna på skolen, mens mannen min og jeg passer på dyra. Vi betaler en høy pris for at barna våre skal fullføre skolen, sier Zemenay.

Nærmere lærerdrømmen

Foto: Redd Barna
I 2004 blir Woshene skolejente. Nå, 15 år gammel, går hun på ungdomsskolen i nabobyen, på veien mot sin universitetsgrad.

2013: Woshene er blitt en vakker, høyreist, ung jente på 16 år. Hun er i gang på ungdomsskolen i Seraba og har startet en ny fase i livet sitt. Endelig kan hun bruke all tid til skolearbeidet.

Woshene holder fortsatt fast ved lærerdrømmen sin, men nå blir den mer håndfast.

− Jeg vil gjerne lære mer om demokrati, godt styresett, deltakelse i samfunnet, menneskerettigheter og slike ting. Det er viktig med godt lederskap for å kunne endre samfunnet. Derfor har jeg bestemt meg for å bli lærer i samfunnsfag når jeg får en universitetsgrad, forteller Woshene målbevisst.