Foto: Redd Barna/Annie Bodmer-Roy
Sita er en av mange barn som har opplevd angrep på skolen i Mali. Nå har hun startet på ny skole i flyktningleiren.

I 2012 ble nesten fem millioner maliere rammet av en kompleks, humanitær krise. Matmangel kombinert med statskupp og militær konflikt i nordområdene, har ført store deler av befolkningen på flukt. I følge FN har over 400 000 mennesker flyktet fra hjemmene sine, og omkring 700 000 barn lider av underernæring.

I 2013 har kampene tatt seg opp i sentrale og nordlige deler av landet. Dette fører til økte behov for nødhjelp, og økning i antall flyktninger. Til tross for gode avlinger forrige høst, er over 10 millioner mennesker ofre for matusikkerhet i landet. Maliske barn lever fremdeles under stor risiko. 

Angrep skolene

Sita er 12 år, og har flyktet fra Gao. Hun forteller:
- Jeg flyktet på grunn av alt som skjedde med opprørerne. Vi fikk ikke lov å gå ut av The Islamic Movement, og vi måtte dekke oss til fullstendig. Jeg kunne ikke ha det noe gøy lenger, jeg kunne ikke være ute. Vi fikk ikke gå på skolen engang, bare følge studier i Koranen. De ødela skolen vår en mandag. Da kom de inn i klasserommet, og sa de ikke likte hvordan jentene gikk kledd. De ropte til oss, og sa at det vi hadde på oss ikke var noe bra. Da ble jeg veldig redd.

Sita likte seg i Gao, der bodde nemlig vennene hennes. I flyktningleiren i Sevaré kjenner hun ingen enda. Men det er bedre enn å være i Gao, og være redd hele tiden. – Opprørene knuste skolepulten min, og ødela bøker og alle tingene våre. Jeg ville ikke at de skulle ødelegge tingene mine, jeg likte ikke det de gjorde i det hele tatt. Skoler skal jo være steder man lærer ting, sier hun. Etter denne hendelsen løp hun rett hjem fra skolen og ble der. Sita forteller at hun sov dårlig resten av tiden de bodde i Gao, og hørte stadig skyting om natten. Nå har hun begynt på skole i Sevaré.

-Jeg likte skolen i Gao bedre, for der var jeg sammen med vennene mine. På den nye skolen har jeg bare blitt kjent med to stykker, men vi får mat og skolesaker, sier hun.

Foto: Redd Barna/Annie Bodmer-Roy
Nye kamper setter barn som Sita i faresonen for å bli misbrukt og vanskjøttet. Tilgang til skole gir en arena der barn kan nås i tillegg til livsviktig kunnskap.

Hvorfor utdanning

- Redd Barna erfarer blant annet i sitt arbeid med syriske flyktningbarn i Libanon hvor viktig utdanning er, forteller spesialrådgiver på utdanning i Redd Barna, Kjersti Okkelmo. - Utdanning bidrar til å normalisere hverdagen til barna, og gir håp for framtiden. Samtidig går kun 2 prosent av den humanitære støtten til utdanning i kristesituasjoner, mens behovet er minst dobbelt så stort. Mat, husly og medisiner er primære behov, men dessverre opplever vi at krisesituasjoner ofte vedvarer over lengre tid. I de tilfellene står vi i fare for å få hele generasjoner uten utdanning, så utdanning kan ikke komme etter.

Okkelmo peker også på at skolen tilbyr en plattform og samlingsted der barn kan nås, i tillegg til livsviktig kunnskap. FNs spesialustending på global utdanning, Gordon Brown, har påpekt hvordan familier selv uttrykker sine ønsker. – Når jeg snakker med familier om hva de ønsker seg mest for barna sine, er det ikke ly, selv om de trengte det, ikke sikkerhet, selv om det er nødvendig, ikke mat, selv om de desperat trengte det. Det er utdanning til barna.

Redd Barna i Mali

I 2012 støttet Redd Barna over 15 000 barn ved å gi de forsterket tilgang til kvalitetsutdanning, og over 5000 barn gjennom beskyttelsestiltak. Målet er å nå 70 000 barn med tilgang til grunnleggende utdanning. I 2012 distribuerte vi skolepakker til 2500 flyktningbarn og lærere. At kampene nå blusser opp igjen, etterlater Malis barn i faresonen for å bli misbrukt og vanskjøttet. Barn dropper også ut av skolegang som følge av livet på flukt, og for å redusere kostnader i familien.