Foto: Lisbeth Michelsen
Barn er sosiale og interaktive på nettet. Den nye loven skal skjerme barn mot skadelige bildeprogram, men det er ikke det å passivt eksponeres for sterke mediebilder som er den største utfordringen.

- Vi møter mange foreldre, lærere og ansatte i barnehager som er opptatt av å skjerme barn mot sterke medieopplevelser, og de etterspør informasjon om aldersgrenser på spill og nettsamfunn, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna.

Den raske utviklingen i medieteknologien og barns mediebruk tilsier at det er behov for en ny lov for å beskytte barn. Stadig yngre barn utforsker digitale verktøy til å se på TV, laste ned spill og se på filmer. Dette skaper et behov hos foreldre for god og lett tilgjengelig informasjon om aldersklassifisering, aldersgrenser og tiltak for å overholde aldersgrenser. Redd Barna mener lovforslaget vil være et positivt og godt tiltak for å hjelpe foreldre med å kontrollere de aller yngste barnas mediebruk. Samtidig mener Redd Barna at lovforslaget ikke er rettet mot å skjerme barn mot de mest skadelige medieopplevelsene.

Foto: Lisbeth Michelsen
Det er stor forskjell på hvordan de ulike nettsamfunnene kontrollerer hva som skjer på nettstedet. Redd Barna vil at nettaktører skal ta større ansvar for å gjøre barn trygge på nettet.

Være der barna er

Lovens formål om å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder kan ikke fullt og helt reguleres, fordi barn har enkel tilgang til innhold på internett. 

- Vi er vitne til at det blant barn og unge kan gå sport i å dele brutalt innhold, og at mange opplever et press til å se filmsnutter eller annet innhold som vi voksne ønsker å skjerme barna mot. Det kan skje helt uten tilsyn i lukkede grupper, i sosiale nettsamfunn og på utenlandske nettsteder. Dette er langt mer skadelig enn å passivt eksponeres for sterke mediebilder, sier Hegg.

Redd Barna, Medietilsynets Trygg bruk og Kripos har i en årrekke arrangert moderatorkonferanser rettet mot norske og utenlandske nettaktører for å øke deres tilstedeværelse på nettarenaer der unge oppholder seg.

- Det er stor forskjell på den sosiale kontrollen hos de ulike nettsamfunnene. Enkelte nettaktører har utviklet klare og tydelige definisjoner på skadelig innhold og overholder egne retningslinjer, mens andre nettaktører igjen knapt modererer nettstedene. Det innebærer at barn enkelt kan oppsøke og delta på nettarenaer der skadelig innhold deles uten at det fanges opp. Vi må legge til rette for at nettaktører tar større ansvar for å gjøre barn trygge på nettet, sier Hegg.

Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang
Det finnes for få nettsider med positivt innhold som er rettet mot barn og unge. Redd Barna mener at å skape flere gode arenaer for barn og unge på nettet vil redusere negative medieopplevelser.

En positiv nettkultur

Redd Barna er opptatt av å beskytte barn på nettet, særlig i relasjoner til personer og grupper barna har et tillitsforhold til. Redd Barna foreslår følgende tiltak for å skjerme barn mot skadelige medieopplevelser:

- Øke barns tilgang til positivt innhold
Ifølge en studie (EU Kids Online) mener bare 24 prosent av norske barn fra ni til 16 år at det finns bra innhold rettet mot dem på nettet. For å redusere negative medieopplevelser, bør en skape flere arenaer med positivt innhold for barn og unge.

- Styrke skolens innsats for å gi alle barn bedre digital dømmekraft
Det er store forskjeller i hva barn tilegner seg av sosiale ferdigheter på nettet på skolen. Lærere tar i ulik grad opp spørsmål knyttet til ansvar, grenser og respekt knyttet til barns medieopplevelser.
- Det er viktig å få barn og unge til å reflektere over den digitale verden. De bør tenke på hvordan de håndterer og bearbeider alle sine medieinntrykk, også de samfunnet anser som skadelige. Barns egen dømmekraft er det som må stå i sentrum, sier Hegg.