Foto: Inge Lie
- Vi er bekymret for at dette kan være et første skritt mot en villet avvikling av norsk og global utviklingsinnsats slik det fungerer i dag, sier Gunvor Knag Fylkesnes, seksjonsleder i Redd Barna.

På møtet i Paris vedtar politikerne definisjonen for hva land kan «bokføre» som utviklingshjelp. Endringer i definisjonen kan få store konsekvenser for hvor mye penger land som Norge og andre rike givere i realiteten bruker på bistand i fattige land for å endre livene til fattige mennesker til det bedre. La meg forsøke å forklare hvordan!
I fjor høst ble det et voldsomt rabalder om omdisponering av bistandspenger i statsbudsjettet. Stridens kjerne var nettopp definisjonen av hva som kan regnes som bistand. OECDs bistandsregler åpner i dag for at første års flyktningutgifter i Norge kan dekkes av bistandspenger. Det støttet regjeringen seg på da de flyttet penger fra langsiktig innsats i verdens fattigste land til flyktningtiltak her hjemme.

Redd Barna og andre protesterte. Vi mener regelverket ble utformet for en annen tid, før sammenbruddet i Syria og nabolandene. Det ble aldri utformet for å legitimere omfattende bruk av bistandspenger på hjemmebane, slik en rekke europeiske land valgte å gjøre i fjor. Nå er vi bekymret for nye runder med angrep på og utvanning av bistanden.

Sikkerhet og militærtiltak

På møtet i Paris legges nemlig nye brikker på plass i spillet om hva som skal være våre og andre lands forpliktelser i tiden som kommer. I tillegg til flyktningutgifter, har også utgifter til sikkerhets- og militærtiltak blitt foreslått bokført som bistand. Statssekretær i Utenriksdepartementet Tone Skogen sa til avisen Vårt Land forrige uke at det ikke var grunn til å være bekymret for en utvanning av bistandsdefinisjonen, og at endringene som foreslås ikke vil ha betydning for den tradisjonelle fattigdomsbekjempelsen slik vi kjenner den. Vi er likevel ikke beroliget.

Når europeiske land skal finne penger til å dekke inn utgifter til flyktningkrisen, er det nemlig en reell fare for at OECD-DAC åpner opp definisjonene og tøyer grensene for hva som skal rapporteres som bistand. Da vil verdens fattige stå igjen med enda mindre. Vi er bekymret for at dette kan være et første skritt mot en villet avvikling av norsk og global utviklingsinnsats slik det fungerer i dag. Det er en stor politisk endring, og det kan skje på et møte i Paris uten at vi har hatt en bred offentlig debatt.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Stridens kjerne er definisjonen av hva som kan regnes som bistand.

Gå motsatt vei!

Vi har derfor bedt OECDs utviklingskomite om å gå motsatt vei:
Det bør bli vanskeligere for land å tøye definisjonene. Reglene for hva som skal kunne rapporteres som utviklingsstøtte må skjerpes, ikke liberaliseres. Bistand skal ikke sammenblandes med sikkerhetstiltak, militær aktivitet og antiterror-innsats!
Dette styrer pengene vekk fra fattigdomsbekjempelse og må ikke tillates. Ansvaret for å lære opp militære styrker til å ikke begå overgrep mot sivile er et viktig formål, men dette bør være en kjerneoppgave for militæret, ikke bistanden. Det er også svært viktig at komiteen nå setter et tak for mye penger som kan omdisponeres til flyktningtiltak i eget land.

Vi ber også om at regelverket ikke skal kunne reformeres uten innsyn og bak lukkede dører, slik det foregår akkurat nå. Sivilsamfunn og land som direkte berøres av endringene må høres og tas inn i prosessene. Vi trenger også en informert og kritisk offentlig debatt her hjemme før regjeringen går inn for endringer i OECD-regelverket.

Krever åpenhet

I forkant av møtet har Redd Barna, sammen med flere globale organisasjoner som ONE og Oxfam, har sendt et brev og bedt om mer åpenhet rundt innholdet i diskusjonen om oppdatering av bistandsdefinisjonen. Det bør være et minimum at alle dokumenter er åpent tilgjengelig og at sivilsamfunn og andre har innsyn og tilgang til møtene.

Hemmeligholdet rundt forslagene som ligger på bordet bidrar ikke til konstruktiv og kritisk debatt om hva bistanden skal gå til, tvert imot bidrar det til mistenkeliggjøring og usikkerhet om vi går mot en utvanning av bistanden. Sivilsamfunnets rolle som vaktbikkjer blir vanskelig å fylle. Etter mye press fikk Eurodad, det europeiske nettverket for gjeld og utviklingsarbeid, tilgang til møtet. Så vidt vi vet er dette den eneste organisasjonen med direkte tilgang til ukens møte.

Vi vet ikke hvordan hvert enkelt medlemsland stiller seg til en eventuelt utvidelse av bistandsdefinisjonen, og vi kan først konkludere etter at eventuell enighet er oppnådd. Alle endringer av bistandsdefinisjonen i OECD-DAC gjøres etter konsensus - alle land må være enige i eventuelle endringer. 

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Et tørt møte i OECDs utviklingskomité er i realiteten et skjebnemøte for millioner av barn i verdens fattigste land.

Må følge mandatet

I utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2016 fikk regjeringen et klart mandat for den pågående bistandsreformen i DAC da flertallet la til grunn at regjeringen fortsatte den norske tradisjonen om å «(…) gå imot utvanning og liberalisering av hva OECD-DAC skal godta bokført som offentlig utviklingshjelp (ODA).»

Når statssekretær Tone Skogen i dag representerer Norge i komiteen, forventer vi at hun følger dette mandatet. Dersom Norge står sterkt på sitt, vil forslagene mangle konsensus, og bistandsbegrepet vil ikke utvides eller utvannes ytterligere.