Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Hussein Ali Adan er en av de lokalt ansatte helsearbeiderne i Kenya. Her deler han ut "plumpy-nut", en næringsrik blanding for sterkt underernærte barn.

Ifølge rapporten førte den sene responsen til tusenvis av ofre, og når hjelpearbeidet kom i gang ble det dessuten langt dyrere enn om innsatsen hadde startet på et tidligere stadium.

- Vi sa fra om dette i november 2010, og prøvde å påvirke de som kunne bidra med midler til hjelpearbeid på et tidlig stadium. Det er trist at ingen turte sette i gang en storstilt aksjon før vi så de forferdelige bildene av sultende barn. Alle som hadde oversikt over situasjonen visste at Afrikas horn stod foran en svært alvorlig krise, men ingen gjorde noe. Det sier leder for Redd Barnas humanitære arbeid, Søren Pedersen.

Måtte ha bevis

Foto: Redd Barna/Ingrid K. Lund
I tillegg til matutdeling er utdanning for flyktningbarn en viktig del av Redd Barnas arbeid. Her ser vi elever ved en av skolene i Dolo Ado, Etiopia.

Rapporten "A Dangerous Delay" ("En livsfarlig forsinkelse") peker på at mange hjelpeorganisasjoner var for forsiktige, og ville ikke satse penger i tilfelle det skulle vise seg at det ikke var nødvendig likevel. Institusjonelle givere krevde å få helt klare bevis på at det var en sultkatastrofe før man kunne bevilge penger for å forhindre at katastrofen oppstod.

De første signalene om at matvaresituasjonen på Afrikas horn ville bli forverret kom allerede i august 2010, men den store, internasjonale hjelpeinnsatsen kom ikke i gang før i juli 2011. Da hadde antall underernærte i regionen gått langt over FNs fastsatte grense for hva som er en katastrofe. Først på dette tidspunktet ble medienes søkelys rettet mot Afrikas horn.

Må være raskere

Redd Barna og Oxfam mener at mange giverland bør forandre måten de fordeler midler til hjelparbeid på. Slik kan man sette inn flere krefter på å forebygge katastrofer, i stedet for å komme inn med hjelp først etter at den er et faktum.

Vi går ut med rapporten i en tid da det allerede finnes nye faresignal å ta stilling til. I deler av Niger ser man nå at mennesker må klare seg på en tredjedel mindre mat enn hva de trenger for å overleve. Lignende faresignaler kommer også fra Senegal, Mauretania og flere land i Vest-Afrika. Og den humanitære situasjonen på Afrikas horn er dessuten langt fra over.

- Mange områder i Afrika vil rammes av tørke gang på gang. Vi må se på de grunnleggende årsakene til at så mange mennesker blir rammet, og her er fattigdom det viktigste stikkordet. Folk som lever på et minimum, uten tilgang til utdanning og helse, blir de mest sårbare når avlinger slår feil og husdyrene deres dør. Her har hele verden et ansvar for å sørge for at de blir i stand til å klare seg selv om det blir tørke, sier Søren Pedersen.

Se hele rapporten her >

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Selv om regnet har gjort deler av Afrikas horn grønt igjen er katastrofen langt fra over. Millioner har mistet hele livsgrunnlaget sitt, og vil trenge hjelp i lang tid framover for å bygge opp livene sine på nytt.