Redd Barna arrangerte i dag en barnerettighetsfrokost for å få frem utfordringene ved avhør av barn med utviklingshemming, hvorfor disse barna kan være ekstra utsatt for seksuelle overgrep og hvordan barnevern og politi jobber i forhold til denne gruppen barn.

- Barn som er utsatt for seksuelle overgrep blir ofte ikke sett, ikke trodd og derfor får de sjelden den hjelp de burde ha hatt. Barn med utviklingshemming er en særlig sårbar gruppe. Vi mangler kunnskap om omfanget av overgrep mot disse barna i Norge, men vi vet at det er en sårbar gruppe med stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Psykolog Peter Zachariassen mener personer med utviklingshemming har fått et ufortjent dårlig rykte som lite troverdige vitner. Studier tyder på at de kan fortelle pålitelig om ting de har opplevd, om man stiller spørsmålene på riktig måte.

Oppfattes som lite troverdige

Peter Zachariassen er psykolog, og jobber med voksne med utviklingshemming ved Oslo Universitetssykehus. Hans erfaringer kan også relateres til barn med utviklingshemming.
- Barn og unge med utviklingshemming læres ofte opp til lydighet overfor voksne. Mange av dem er avhengig av hjelp med stell og personlig hygiene. De trenger bistand på flere områder, og det er vanskelig å si nei til den som hjelper deg. De fleste overgriperne er noen de kjenner, det kan være omsorgsytere eller andre personer som selv er utviklingshemmede, sier Zachariassen.

Han mener at de som bistår personer med utviklingshemming ofte får mangelfull opplæring og veiledning, og at det heller ikke føres kontroll og tilsyn med disse tjenesteyterne.
- Det største problemet er imidlertid at personer med utviklingshemming oppfattes som lite troverdige vitner. Dette kan for eksempel være fordi de har vansker med å knytte detaljer til eksakt tid og sted, eller fordi de kan være dårlige på å vurdere en annen persons alder. De har i tillegg et lite utviklet vokabular om kroppen, kroppsfunksjoner, og om seksuelle handlinger og relasjoner. Dessuten kan personer med utviklingshemming være lette å påvirke, sier Zachariassen.
Han synes likevel barn og voksne med utviklingshemming har fått et ufortjent dårlig rykte som lite sannferdige vitner.
- Studier tyder på at de kan fortelle pålitelig om ting de har opplevd, om man stiller spørsmålene på riktig måte. Personer med utviklingshemming vil trolig ikke klare å dikte opp historier. De er også mindre tilbøyelige til å pynte på historien til sin egen fordel, sier Zachariassen.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Wenche Fjeld har mange ganger avdekket at det har vært mistanke om seksuelle overgrep mot barn med utviklingshemming, som barnevernet har visst om uten å gripe inn.

Trenger mer kompetanse

Wenche Fjeld er spesialist i sexologisk rådgivning, og jobber ved Habiliteringstjenesten i Hedmark, der hun hjelper barn med funksjonsnedsettelser. Det antas å være mellom 4000 og 5000 barn med utviklingshemning i Norge.
- Det er stort kaos i livene til unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Derfor lager vi en tidslinje over barnas liv, som gir oss bedre oversikt. For å fylle ut milepæler i tidslinjen, har vi ofte behov for å gå gjennom saksmapper hos barnevernet. Gjennom dette har vi mange ganger avdekket mistanke om seksuelle overgrep, som barnevernet har visst om uten å gripe inn, sier Fjeld.
Fjeld mener vi både trenger mer forskning, og at det etableres egne etterforskingsteam hos barnehusene for barn med utviklingshemming.
- Det må alltid foretas dommeravhør av disse barna ved mistanke om seksuelle overgrep, og de skal alltid få bistandsadvokat. Dessuten bør de alltid få tilbud om oppfølging etter overgrep, og vi må sette inn økte personalressurser hos barnevernet. Barnevernet må få mer kompetanse både om seksuelle overgrep og om barn med utviklingshemning, sier Fjeld.

Rolf Arne Sætre ble ansatt som politioverbetjent hos Kripos nettopp for å jobbe med avhør av barn og voksne med utviklingshemming. Han har foretatt 21 avhør på ett år, og dette er en betydelig økning fra tidligere år. Sætre bemerker at ingen av dem han har avhørt har vært under 10 år, og heller ikke tall fra barnehusene han har samlet inn viser at det er foretatt noen avhør av utviklingshemmede barn under 10 år. Dette i skarp kontrast til at det er i denne aldersgruppen hovedtyngden av avhør av barn uten utviklingshemming forekommer.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Politioverbetjent Rolf Arne Sætre jobber i Kripos med avhør av barn og voksne med utviklingshemming. Han sier politiet må bli bedre på å kommunisere med barn med utviklingshemming.

- Det er en stor utfordring å avdekke overgrep mot barn med utviklingshemning. Det avhøres mellom 2600 og 3000 barn på barnehusene hvert år. På ett år har de avhørt 30 personer med utviklingshemning, men det har bare vært voksne, sier Sætre.
Han sier at politiet har liten erfaring med å kommunisere med barn med utviklingshemming.
- Vi må forberede oss godt, og så må vi ha god tid. Vi må forstå barna, så vi kan hjelpe dem, sier Sætre.

Nye retningslinjer fra Bufdir

Jon-Ingvard Kristiansen fra barne- ungdoms- og familiedirektoratet kunne opplyse at det i løpet av høsten ville bli lansert en nettside med blant annet nye retningslinjer for hvordan man skal agere ved mistanke, eller ved avdekking av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede voksne, til bruk for kommuner, barneverntjenester osv. Han understreket at direktoratet ønsker og håper at de får anledning til å bygge videre på dette arbeidet for å lage tilsvarende retningslinjer for barn og andre grupper. Nettsiden vil inneholde opplæringsmateriale for fagfolk, men også materiale tilpasset brukergruppen. I sammenheng med lanseringen av dette materialet vil Bufdir anbefale at alle kommuner har et eget overgrepsteam, og at dette blir tatt inn i pensum ved høyskolene på for eksempel vernepleierutdanningen.

Følg med på http://bufetat.no/vern-mot-overgrep/