Foto: Illustrasjon. Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å gå på skole. I tillegg sier norsk lov at alle barn som er i landet lenger enn tre måneder, har rett og plikt til skolegang. Mange rombarn får ikke denne retten oppfylt.

En ny radiodokumentar på NRK «En sigøynermammas klassereise» avslører at de norske rombarna er borte fra skolen opptil hver tredje dag. Tidligere politiavdelingssjef Finn Abrahamsen er fortvilet over at grunnleggende problemer som skolegang for rombarn, funksjonell analfabetisme og sosiale problemer er like alvorlige som de har vært i flere tiår.

 - Vi kan ikke ha barn som lever helt på siden av samfunnet, som ingen har oversikt over, og som vi ikke gjør noe for å innfri rettighetene til, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.

Kartlegge rombarnas situasjon

Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å gå på skole. I tillegg sier norsk lov at alle barn som er i landet lenger enn tre måneder, har rett og plikt til skolegang.

- Jeg har sett rombarn ved flere anledninger, så at det er noen barn som blir med foreldrene rundt når de reiser, er jeg sikker på. Derfor er vi nødt til å vurdere alternative modeller for skolegang og helseoppfølging, sier Raanes.

Hun oppfordrer myndighetene i samarbeid med Oslo kommune til å sette av midler til å gjennomføre en levekårsundersøkelse blant romfolk i Norge. Den skal blant annet kunne si hvor mange rombarn som bor her, hvilke kår de lever under, og om de får sine rettigheter innfridd.

- Noe av det farligste man gjør er å usynliggjøre barn. Da slipper man å innfri deres rettigheter. Men Barnekonvensjonen gjelder også for rombarn, sier Raanes.

Foto: Illustrasjon. Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Redd Barna oppfordrer norske myndigheter til å tenke kreativt, og tilpasse undervisningen til rombarna. Redd Barna har selv jobbet med romfolk i andre land, der pensum er tilpasset deres kulturelle kontekst.

Tilpasse og tenke kreativt

Hun erkjenner at det å skape skoleplasser for rombarn kan by på utfordringer.
- Det er klart at man ikke bare kan knipse med fingrene og gi ungene skoleplass, og så kommer de. Vi må erkjenne at disse lever på en annen måte enn majoriteten, sier Raanas.

Hun mener likevel det er mulig, og viser til at Redd Barna har flere utdanningsprosjekter som er tilpasset minoritetsgrupper, slik som barn av romfolk, i andre land.
- Da lager vi for eksempel pensum som er tilpasset deres kulturelle kontekst. I tillegg er det flere som har mulighet til å gå på skole selv om de reiser. De får for eksempel ikke stryk dersom fraværet deres er høyt, sier Raanes.

Redd Barna mener at storsamfunnet er nødt til å tilpasse seg og tenke kreativt. Man kan ikke bare lene seg tilbake og si at «disse lever annerledes».

- Man kan få gjort ting hvis man vil. Og hvis man mener at man er interessert i å ta tak i romfolkets undertrykking og fattigdom, må man begynne med neste generasjon. Da er det å streve for å få gitt barn og unge skolegang, den viktigste investeringen man kan gjøre, sier Raanes.