Foto: Foto: Joy Wong, Redd Barna
Husene er av bambus og dekket med plast.

- Jeg har vært i mange humanitære kriser de siste fem årene, inkludert steder som Sør-Sudan, Irak og Afghanistan, men jeg har aldri sett noe som ligner dette. Hvor så mange mennesker – spesielt barn – er så synlig traumatisert og i smerte. Psykososial støtte må være en kritisk del av den humanitære responsen, skriver Evan Schuurman, medieansvarlig for Redd Barna i Asia, på sin blogg.

Barn utgjør den største gruppen av Rohingya-flyktninger, og situasjonen er svært alvorlig for mange av dem. De har sett og opplevd grusomme hendelser på flukt fra Myanmar. Nå bor de under svært kummerlige forhold i de overfylte leirene. Mange er kommet bort fra sine familier.

 Barnevennlige områder

- Flere av våre kolleger forteller at de har ikke sett en verre krise på lang tid, sier Gry Ballestad, Redd Barnas nødhjelpssjef.

Redd Barna har arbeidet i Cox’s Bazar sør i Bangladesh siden 2012, og frem til august i år bodde det allerede 200.000 rohingyar her. Men etter 25. august har tallet økt med flere enn 600.000. Denne delen av Bangladesh var i utgangspunktet svært fattig, og ankomsten av hundretusener mennesker har sprengt alle lokale tjenester. 

- Jeg ville aldri forlatt hjemlandet mitt om jeg hadde et valg, sier Hanida. Foto: Maria de la Guardia, Redd Barna

Fare for sykdom

Mangel på veier gjør hjelpearbeidet svært vanskelig. Redd Barna koordinerer hjelpeinnsatsen med andre humanitære organisasjoner og FN. Redd Barna har opprettet 41 barnevennlige områder for barn å oppholde seg, mens foreldrene forsøker å organisere sine liv. Vi har gjenforent 2000 barn som er kommet bort fra foreldrene og vi deler ut utstyr familiene trenger til å lage mat. 34 midlertidige læringssentre er bygget og innen året er omme skal tallet være 100.

- De sanitære forholdene er elendige, og det er fare for utbrudd av sykdom på grunn av mangel på rent vann. Vi har allerede sett mye diaré, og frykter utbrudd av kolera, sier Ballestad. Redd Barna i Norge har til nå gitt 4,4 millioner kroner til flyktningkatastrofen.

Dette tidligere jungel-landskap er ryddet med macheter, men likevel er bare 60% tilgjengelig på grunn av til dels bratt terreng og mye gjørme. Mange bekymrer seg for destabilisering av jorden som følge av dette. Verre blir det når syklonsesongen rammer for fullt, med fare for jordskred og flom. Mange av husene er laget av bambus-reisverk og kun dekket med plast.

Fødte i gjørma

Syvbarnsmor og gravid i niende måned klarte Hanida verken å gå eller springe da landsbyen hennes i Myanmar ble angrepet. Bare noen dager etter at familien ankom Bangladesh startet fødselen.

- Jeg skjønte at jeg ikke kom til å klare å gå over fjellet og tenkte at det var bedre og bare dø, forteller hun.

Krykkene var borte, huset stod i flammer og hæren skjøt og lemlestet folk. Smerten i bena og magen var nesten ikke til å holde ut. Mannen tok henne på ryggen og bar henne hele veien. Det tok to dager å krysse fjellet. Hennes syv barn gikk barfot over fjell, i jungel og over elvebredder – den yngste bare 90 centimeter høy. De forlot Myanmar i all hast uten noen eiendeler.

- Jeg ville aldri forlatt hjemlandet mitt om jeg hadde et valg. Vi hadde alt; hus, gård, kyr og mat. Men jeg måtte. Det myanmarske militæret tok våre menn. Noen ganger kom de tilbake, andre ganger ikke. Vi var redde. Vi måtte gå. Jeg hadde aldri forlatt mitt hjem om det ikke var for dette, sier hun.

Hanidas datter ble født i leiren. Foto: Maria de la Guardia, Redd Barna

Hanida var lei seg fordi hun ikke hadde nok penger til medisinsk hjelp. Det var naboene i teltet ved siden av som hørte ropet om hjelp og tok affære. De arrangerte en bil for å få henne til sykehuset, men trafikken var kaotisk og de rakk aldri frem. Hanida hadde ikke noe annet valg enn å føde på den gjørmete landeveien, i pøsende regn og blant kaos av andre mennesker.

- Jeg ble så lykkelig av å se datteren min for første gang at jeg glemte all smerte og situasjonen vi var i», forteller hun. Matmangel og angst har ført til at Hanida ikke klarer å produsere brystmelk. Hanida vet at datteren i armene hennes har fått en dårlig start på livet og at alle hennes åtte barn har en usikker fremtid. «Mine syv barn som ble født hjemme gikk aldri uten mat eller alt som et barn trenger. At jeg ikke kan forsørge dem her er veldig vanskelig å takle for en mor», sier hun.