Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Envor M. Bjørgo Skårdalsmo har sett på de yngste asylsøkerne, som oppga alderen sin til å være under 15 år ved ankomst. Av dem hadde 40 prosent posttraumatisk stresslidelse.

På konferansen snakket både forskere og psykologer om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. De trakk særlig frem hvordan det er å leve med uavklart status og midlertidig opphold, samt hvor usikre de såkalte alderstestene kan være. I en studie om enslige mindreåriges asylsøkeres psykiske helse utført av Envor M. Bjørgo Skårdalsmo, psykolog ved NKVTS, kommer det frem at 40 prosent av de yngste asylsøkerne var over den kliniske grensen for posttraumatisk stress. 40 prosent ble også dårligere under asylperioden, og det var en stor ekstrabelastning for dem som hadde uavklart oppholdstillatelse.

Midlertidig oppholdstillatelse

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Randi Wærdahl har sett på enslige mindreårige asylsøkere som har fått midlertidig opphold. De frykter for framtiden, og sliter med uro og ensomhet. Mange mister også muligheten til å gå på skole.

Randi Wærdahl, seniorforsker ved Agder forskning og studieleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har forsket på enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold, det vil si de som har fått opphold frem til de fyller 18 år. Hun sier de er preget av savn, uro og ensomhet.
- Det er vanskelig å ikke vite, å ikke kunne forandre noe, å ikke kunne forberede seg. Skolen er den viktigste arenaen for å skape en retning i livet. Å miste retten til skole er å miste drømmen og å miste motet. Noen skoler fortsetter å tilby skolegang selv om man har fått avslag på opphold, sier Wærdahl.
Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna, mener regjeringen må avskaffe ordningen med midlertidig oppholdstillatelse, fordi den har vist seg å være svært skadelig for ungdommene.
- Vi bør følge nøye med på hvordan det går med disse 160-170 ungdommene, sier Raanes.

Ine Johannessen er representant for enslige mindreårige asylsøkere, det som tidligere het verge. Hun snakket om sine erfaringer.
- Jeg følger barnet gjennom hele søknadsprosessen, informerer om asylprosessen og hva som kommer til å skje. Jeg ser ofte at innvandringsregulerende hensyn går foran hensynet til barnets beste. Dessuten oppnevnes det ikke advokat før etter at avgjørelsen foreligger. Og aldersundersøkelsene bruker svært omstridte metoder. Metodene tillegges for stor vekt, tvilen kommer sjelden barnet til gode, sier Ine Johannessen.

Foto: Rebecca Jafari
UDI hører ikke barn under 7 år som er her med foreldrene sine, og UNE har ikke rutiner som sikrer at barnet blir hørt. Når voksne knapt nok får møte i retten og avgi forklaringer, så blir ikke barn hørt.

Barn blir ikke hørt

Elisabeth Gording Stang underviser i juss og menneskerettigheter for barnevernsstudenter. Hun har sett på at barn ikke blir hørt i asylsaker.
- UDI har en egen praksis som gjør at de ikke snakker med medfølgende barn under 7 år.
Dette er uheldig fordi foreldre og barn kan ha motstridende interesser. Dessuten går UDI glipp av mye informasjon. Og Utlendingsnemnda, UNE, har ikke rutiner på å sikre seg at barnet har blitt hørt. Det er helt klart en del barn som ikke blir hørt, sier Stang.
En annen som er kritisk til systemet til UNE, er advokat Arild Humlen. Han har ført mange saker som UNE har avgjort for domstolene.
- 165 av sakene vi har ført har fått medhold. Av de sakene var hele 70 prosent av avgjørelsene til UNE fattet av nemndsleder alene, sier Humlen.
I alle saker hvor det er tvilsspørsmål, skal søkeren møte personlig. Bare der det er helt åpenbart at klagen er uriktig, kan vedtaket fattes av nemndsleder alene.
- De fire siste årene ser vi at det kun er 6 prosent av sakene hvor søkeren har møtt personlig. 83 prosent av avslagene til UNE går på troverdighetsspørsmål, og er saker som ikke skulle gått for nemndsleder alene. Praksisen avviker fullstendig fra de retningslinjene som er gitt av lovgiver. Det er helt nødvendig med en omlegging av UNE, sier Humlen.
Humlen sier også at når voksne knapt nok får møte i retten og avgi forklaringer, så blir barn ikke hørt.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Himanshu Gulati fra FrP mener at regjeringen tilstreber at det skal være god rettssikkerhet for asylsøkere. Venstre og SV mener systemet ikke fungerer.

Viktige avgjørelser

Politikere fra FrP, Høyre, Venstre og SV hadde møtt opp for å diskutere rettsikkerhet til både voksne og barn som søker asyl.
- Rettssikkerhet er viktig. I samarbeidsavtalen er det flere punkter som tar opp dette. Vi tilstreber at det skal være god rettsikkerhet for asylsøkere, sier Himanshu Gulati fra FrP.
Venstres leder Trine Skei Grande er mer skeptisk til om systemet fungerer.
- Hvis vi legger bort jussen, så er dette en del av demokratiet som ikke fungerer. Dette er viktige avgjørelser i menneskers liv. Dette er rettssikkerhet som har et internasjonalt regelverk. Men det er praksis som har formet prinsippene. Dette er politisk betent. De store partiene mener at det er de innvandringspolitiske hensynene som er viktigst, sier Grande.
SVs Karin Andersen er enig med Venstre.
- Vi har sett mange saker der hensynet til barnets beste ikke blir fulgt på grunn av innvandringspolitiske hensyn. Når sakene kommer til domstol, viser det ser at forvaltningen har tatt feil, sier Andersen.
Høyres Michael Tetzschner mener også at prosessene bør forbedres.
- Det må bli færre skrivebordsavgjørelser, sier Tetzschner.