Redd Barnas spesialrådgiver Bergdis Joelsdottir kaller konferansen for trygge skoler i Spania en "milepæl".

Siden Safe Schools Declaration (Erklæringen om trygge skoler) ble utviklet av blant  annet norske myndigheter i 2015, har militær bruk av skoler i de landene som har
undertegnet erklæringen, blitt halvert. Dette er den gode nyheten når partene møtes til nytt toppmøte i Spania i dag. Over 92 land er ventet til konferansen. Bare siden mars 2017, da den sist ble holdt i Argentina, har 24 land sluttet seg til. Det er nesten ett land i måneden!

Når et land skriver under på erklæringen betyr det at skoler ikke skal angripes og at skolebygninger ikke må brukes av de krigende partene. Barn på skolen og på vei til og fra skal heller ikke utsettes for vold eller trusler.

En milepæl for barn

- Vi er kommet til et punkt hvor vi kan si at majoriteten av verdens ledere faktisk er enige om at skoler ikke skal utsettes for angrep eller brukes militært, sier Bergdis Joelsdottir, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.

- Dette er en milepæl for barn over hele verden som til stadighet opplever angrep og avbrutt skolegang, mener hun.

Et eksempel på land man er spent på om skal undertegne denne helgen, er Ukraina, som er påvirket av krig og hvor det har vært signaler om at de ønsker å slutte seg til. 

10 år gamle Alyne fra DR Kongo vil studere for å få seg en god jobb.

«Skoler som fredssoner»
Ikke bare nasjonale militærstyrker skal forholde seg til dette, men også væpnede opprørsgrupper. Myndighetene forplikter seg til å utvikle retningslinjer som forklarer god og dårlig praksis, og sørge for at skoler og lokalsamfunn får nødvendig støtte til å beskytte sine barn fra pågående konflikt.

I mange av landene er Redd Barna direkte involvert i dette arbeidet, gjennom lokal stab.

- Dette arbeidet har ført til at flere barn er beskyttet mot den voldelige konflikten, og at utdanningen har kunnet fortsette, sier Abdou Bako, Redd Barna-rådgiver i Niger. Han sier at de har hatt diskusjoner med militsgrupper for å få dem til å forstå hvorfor skolene ikke skal brukes av soldatene.

- Etter disse diskusjonene har vi registrert at de ikke lenger overnatter på skolene, slik som før. Vi lyktes med et godt teamarbeid, ved at alle parter forpliktet seg til avtalen, sier han.

Opprørere skrev under
I DR Kongo ble avtalen undertegnet i 2016.

- Redd Barna ledet an i påvirkningsarbeidet for å få regjeringen til å undertegne, forteller Powel Tchatat, områdesjef i Redd Barna.

- Vi lyktes med å få en av de mest innflytelsesrike motstandsgruppene i dette området til å skrive under en avtale om ikke å angripe eller bruke skolene som lagre.

Ved hjelp av denne internasjonale avtalen om trygge skoler sikrer vi at skolegangen fortsetter for barna til tross for konflikten, sier han.

Foto: Redd Barna
- Jeg føler meg ikke trygg på veien til skolen, sier Asmaa fra Jemen.

Krigen ødela 1800 skoler

I Jemen er 1800 skoler blitt helt eller delvis ødelagt under fire år med krig.

- Det er brudd på internasjonal humanitær rett når skoler blir angrepet og ødelagt. I tillegg rammer det ved fundamentet av nasjonen; nasjonens menneskekapital, barnas framtid og utdanning, sier Tamer Kirolos, Redd Barnas landdirektør i Jemen.

- For oss er det avgjørende at alle parter respekterer internasjonal humanitær rett, men også at de pro-aktivt beskytter skoler mot angrep, mot ødeleggelser, mot okkupering eller som hjem for interne flyktninger. Det er så mye som mange kan gjøre for å sikre at skolene er trygge og at den gode utdanningen fortsetter, sier han.

I Jemen har arbeidet med å innføre tiltak tatt tid. Organisasjoner og sivilsamfunnet som jobber med barn og utdanning er utålmodige.

- Jemen skrev under i 2017. Nå vil vi ha en handlingsplan. Det er på tide å mobilisere ressurser, løfte oppmerksomheten og styrke forpliktelsene for trygge skoler, sier rådgiver Samah Anwer.

Redd Barna mener det er viktig å lytte til barn. Til konferansen i Spania har vi laget en video med barns stemmer.

Politisk forpliktelse

Ved å skrive under på erklæringen om trygge skoler forplikter myndighetene seg politisk til å beskytte utdanning mot angrep i land rammet av krig. De må innføre tiltak som vil redusere angrep mot studenter, lærere, skoler og universiteter.Norge, Argentina og Spania er pådrivere for å få flere land til å skrive under. Arbeidet støttes av FNs generalsekretær og spesialrepresentanten for barn i konflikt.

Eksempler på tiltak som har lyktes til nå:

  • I Sudan er det innført et militærdirektiv som forbyr militær bruk av skoler. Soldater forlater nå skoler som tidligere er blitt brukt av det militære.
  • I Somalia har man ryddet på flere universiteter og fjernet eksplosiver, slik at de kan tas i bruk igjen til utdanningsformål.
  • I Nigeria jobber myndighetene med sivilsamfunnet og organisasjoner for å innføre tiltak som skal beskytte skoler. De arbeider med nye lover som skal hindre militær bruk av skoler.
  • Den Sentralafrikanske republikk, Irak og Afghanistan er eksempler på land der soldater har forlatt skolebygningene som de hadde tatt i bruk. 
  • FNs fredsbevarende styrker har oppdatert sine retningslinjer for barns beskyttelse og styrket sitt standpunkt om å forby militære å ta i bruk skoler.
  • Også land som ikke er i konflikt, men som deltar i FN-styrker, har skjerpet sine regler på dette området. Det gjelder for eksempel New Zealand, Storbritannia og Danmark.