Foto: Redd Barna
Redd Barna har et strategisk partnerskap med den norske ambassaden i Etiopia i kampen mot kjønnslemlestelse. Gjennom skoleklubber sprer organisasjonen kunnskap om hvor skadelig kjønnslemlestelse er blant barn og unge.

– I dag står religiøse ledere i moskeen og bruker så mye som 20 minutter av fredagsbønnen til å fortelle menigheten at omskjæring av kvinner og jenter ikke er fundert i religionen, snarere tvert i mot, og at det en straffbar handling, sier Redd Barnas landdirektør i Etiopia Lois Mushonga.

Etter lang og iherdig jobbing er befolkningen i Etiopia i økende begynt å forstå hvor skadelig den brutale praksisen er, og at kjønnslemlestelse er et brudd på et barns grunnleggende rett til liv, helse og beskyttelse mot vold og overgrep.

– Vi har mye å lære i Norge av målrettet jobbing mot kjønnslemlestelse. Det er mulig å skape endringer i kunnskap, holdninger og praksis gjennom og målrettet jobbe med nøkkelpersoner som religiøse ledere i de miljøene vi har mistanke om at kjønnslemlestelse forekommer, sier Bente Damsleth, Redd Barnas spesialrådgiver på barns beskyttelse.

2 millioner utsettes for kjønnslemlestelse hvert år

Foto: Redd Barna
I de distriktene i Etiopia Redd Barna jobber med kjønnslemlestelse , har organisasjonen merket store endringer. Det er ikke lenger tabu å snakke åpent om problemet, religiøse og andre ledere sprer aktivt kunnskap om at kjønnslemlestelse ikke er et religiøst påbud og det er straffbart.

– Årlig risikerer om lag 2 millioner jenter globalt å bli utsatt for varierende former for kjønnslemlestelse. Hovedårsaken til at det tar tid å endre denne skadelige tradisjonelle praksisen er holdninger til kjønn, mangel på kunnskap om skadene og hva religionen faktisk påbyr, og svake systemer på nasjonalt og lokalt nivå for å beskytte barn, sier Damsleth.

I de distriktene i Etiopia Redd Barna jobber med kjønnslemlestelse , har organisasjonen merket store endringer. Det er ikke lenger tabu å snakke åpent om problemet, religiøse og andre ledere sprer aktivt kunnskap om at kjønnslemlestelse ikke er et religiøst påbud og det er straffbart. Folk begynner å vite at kjønnslemlestelse er et klart brudd på barns rettigheter, at det er skadelig for jenters helse og at det ikke gjør en jente mindre "giftbar" eller ærbar om hun ikke er omskåret.

Stopper praksisen

De siste årene har hundrevis av utøvere av omskjæring i Afar regionen offentlig erklært at de stoppet med praksisen og hundrevis av jenter har sluppet å bli omskåret. Enkelte landsbyer har kommet til en felles erklæring om et totalforbud mot kjønnslemlestelse i deres landsby og at de som bryter forbudet blir pålagt en straff i form av bøter.

– Redd Barnas undersøkelse viser at disse endringene blant annet er et resultat av vårt prosjekt mot kjønnslemlestelse rettet mot ledere, lærere, gutter, foreldre og ikke minst jentene selv om skadene ved praksisen og det er en skadelig tradisjon som ikke har livets rett, sier Mushonga.

Nylig møttes religiøse ledere, representanter fra myndighetene, tidligere utøvere av kjønnslemlestelse, rektorer fra skoler, helsearbeidere, frivillige organisasjoner i Elidar Woreda, som ligger i Afar regionen, for å erklære forbud mot kjønnslemlestelse. Dette er et av de tettest befolkede områdene i Etiopia med mer enn 80 000 innbyggere. Her ble det blant annet lagt frem en liste med navnet på 570 jenter som hadde sluppet unna kjønnslemlestelse.

Redd Barnas arbeid mot kjønnslemlestelse

– Redd Barna har et strategisk partnerskap med den norske ambassaden i Etiopia i kampen mot kjønnslemlestelse. Redd Barna har ansvaret for arbeidet i flere deler av Etiopia med et totalt budsjett på cirka 50 millioner kroner, sier Redd Barnas landdirektør sier Lois Mushonga.

Arbeidet med å få slutt på skadelige skikker som kjønnslemlestelse i blant annet Gonder-området nordvest i Etiopia er blant de mest vellykkede prosjektene Redd Barna har gjennomført.

Gjennom skoleklubber sprer organisasjonen kunnskap om hvor skadelig kjønnslemlestelse er blant barn og unge, som sprer informasjonen videre ved å lage kampanjer og gå på hjemmebesøk. Lokale grasrotarbeidere besøker landsbyer og snakker med foreldre og de tradisjonelle "doktorene" og kloke konene, som utfører inngrepene. I tillegg spres informasjonen via gateteater og radio. Kvinner får tildelt radioer mot å starte radiolyttegrupper hvor de hører opplysningsprogrammer om temaer som kjønnslemlestelse, som de så diskuterer etterpå.

Hva er kjønnslemlestelse?

Kjønnslemlestelse av jenter er en fellesbetegnelse på ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre årsaker enn rent medisinske. Kjønnslemlestelse er et overgrep mot jenter og kvinner, som det også står nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24.3.

– Et hvert program mot kjønnslemlestelse må ta hensyn til de lokale forholdene, og jobbe ut fra hvilken kunnskap, myter og holdninger som eksisterer i kulturen for å endre praksisen innenfra. Lovforbud er ikke nok, sier Redd Barnas spesialrådgiver på barns beskyttelse Bente Damsleth.