Foto: Kreditering Flickr/UNIDO
Leder i OECDs utviklingskomite, Erik Solheim, hevder til Vårt Land (14.04.16) at 2015-tallene går i feil retning. Han er bekymret for framtidens bistand til de fattigste landene, og mener reglene for bruk av bistandspengene til flyktningutgifter må gjennomgås på nytt.

Fakta om bistandstall for 2015

  • 14. april publiserte OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) de foreløpige bistandstallene for 2015.
  • Den totale bistanden fra alle OECD-DAC land endte på 131,6 milliarder dollar (USD) i 2015. Dette utgjorde en 6,9 % økning sammenlignet med 2014.
  • Samtidig står gjennomsnittsandelen bistand av BNI (bruttonasjonalinntekt) helt stille. I både 2014 og 2015 utgjorde donor-landenes bistand gjennomsnittlig 0,3 % av BNI, langt unna forpliktelsene om å gi 0,7 %. Kun Norge og en håndfull andre land har oppfylt dette løftet.
  • Bistanden til de aller fattigste landene øke noe i kroner og øre, men den totale bistanden øker mer. Dermed går andelen bistand til de fattigste landene ned.
  • Det var en doblingen i bistand til flyktningutgifter i giverlandene i 2015, altså går nesten hver tiende bistandskrone til donorlandene selv.
  • Norge doblet selv flyktningutgiftene fra 5,5 til 10,8% fra 2014 til 2015. Fem av donorlandene; Østerrike, Sveits, Hellas, Nederland og Sverige, bruker mer enn 20% av bistanden til å dekke flyktningutgifter.

Redd Barna er glade for at bistanden økte i 2015 og for at Norge er blant landene som gir mest. Det er likevel helt nødvendig at giverlandene utfordres til å gjøre mer.

- Skal verdenssamfunnet klare å innfri FNs ambisiøse bærekraftsmål, trenger vi et taktskifte i internasjonal finansiering for utvikling. Verdenssamfunnet må mobilisere for at alle barn skal kunne overleve, lære og være trygge uavhengig av hvem de er eller hvor de bor, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna. Helt avgjørende er det at verdenssamfunnet får bukt med den enorme kapitalflukten fra fattige land. Dessuten må bistanden fortsette å være en viktig del av suksessoppskriften, understreker hun.

Foto: Redd Barna/Hanne Bjugstad
Norsk bistand til lavinntektsland (MUL) sank fra 54% i 2014 til 51% i 2015 (kilde:Norad). Dette er fortsettelsen på en bekymringsfull trend. Her skolebarn ved en grunnskole i Kambodsja.

Mindre del av kaka til de fattigste landene

Andelen bistand til de fattigste landene gitt litt ned 2015, også fra Norge. Helt siden 2010 har bistanden til denne gruppen land vært på vei nedover.

- Både OECD DAC og globale ledere har påpekt utfordringene med bistandsnedgang til de fattigste landene. Disse landene sliter med å tiltrekke seg privat finansiering, og har derfor større behov for bistand for å oppnå bærekraftsmålene, fortsetter Knag Fylkesnes.

Flyktningutgifter i giverland er doblet siden 2014

Den største bekymringen er knyttet til doblingen i bistand til flyktningutgifter i 2015. Giverland bruker nå over 12 milliarder dollar på flyktningutgifter i egne land, altså går nesten hver tiende bistandskrone til donorlandene selv. Flyktningutgiftene spiste opp den største delen av bistandsveksten i 2015, og ti av 28 donorland bruker nå mer enn 10% av bistand på flyktningutgifter hjemme. I følge OECD brukte omtrent halvparten av donorlandene penger utenfor bistandsbudsjettet for å dekke flyktningutgifter. Sverige, et av landene som brukte størst del av bistanden på flyktningutgifter, økte også bistanden til 1,4 % av BNI i 2015, opp fra 1,09% i 2014.

Doblingen til flyktningutgifter kommer ikke som et sjokk. Mange europeiske land, deriblant Norge, signaliserte tydelig at flyktningutgiftene skulle dekkes inn av bistandsbudsjettene som følge av den globale flyktningkrisen. Dersom økningen fortsetter i 2016, så kan en slik trend true bistand til langsiktig utvikling.

- OECD må stramme inn på regelverket for hva som kan føres som bistand. I dag tillater OECD at bistand kan brukes til å dekke flyktningutgifter hjemme, uavhengig av størrelsen på denne utgiften. Bistand er en begrenset ressurs, og midlene bør være forbeholdt viktig innsats for utvikling og fattigdomsbekjempelse, avslutter Knag Fylkesnes.