Foto: Foto: Lisbeth Michelsen

Statsbudsjettet for 2016 skal vedtas i en tid hvor verden er i ubalanse.

Rekordmange mennesker er på flukt. De flykter fra stadig flere og mer voldelige konflikter, og de flykter fra klimaendringer og fattigdom. Forskjellene mellom barn som har alt og de som mangler det meste av materielle goder er enorme, og ulikhetene øker. Barn over hele verden, også i Norge, rammes av vold, av klimaendringer, av ulikhet og fattigdom. Verden er i ubalanse, men Norge som et rikt og fredelig land har en unik mulighet til å bidra til mer likevekt.

Norge har inngått en internasjonal forpliktelse.

I september vedtok FNs generalforsamling de nye bærekraftige utviklingsmålene. Målene er en oppskrift på hvordan vi skal gjøre verden bedre. Verdens statsledere har slått fast at det er mulig å utrydde fattigdom, og å stoppe de farligste klimaendringene og utjevne ulikheter slik at også de mest marginaliserte får sine rettigheter oppfylt innen 2030. Vi har de politiske forpliktelsene, ressursene og menneskene som behøves. Nå står det på vår vilje og evne til å gjennomføre løftene som er gitt.

Selv om de aller færreste av verdens 60 millioner flyktninger kommer til Norge, opplever vi også en rekordhøy ankomst av asylsøkere til Norge.

Det fører til et ekstraordinært press på alle ledd i mottaksapparatet. Omsorgen for barn som søker tilflukt i Norge har lenge vært for dårlig, og nå er den uholdbar. Det er ikke lett å håndtere situasjonen vi opplever nå, men Norge har gode forutsetninger for å ta imot barn på en god måte. Vi trenger nytenkning og alternative løsninger, men de må ikke komme i konflikt med barnas særskilte behov og rettigheter. Norge må på kort sikt få på plass tiltak for å bedre situasjonen for barna her og nå, og på lang sikt bygge opp et mer solid system som takler svingninger i ankomsttall og som sikrer bedre ivaretakelse og integrering av mennesker på flukt.

Foto: Foto: Lisbeth Michelsen

Å nå målene globalt og nasjonalt blir ikke enkelt.

Flyktningkatastrofen utfordrer oss. Men Norge og nordmenn har bevist at vi vil bidra og være med på en dugnad. Slik budsjettet foreligger derimot, kan det se ut til at en stor del av regningen for den norske dugnaden faller på verdens fattige. I tillegg gis det signaler om at mer skal tas fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge i den kommende tilleggsproposisjonen. Det er en uheldig og kortsiktig prioritering som vil gjøre det enda vanskeligere å nå ambisiøse utviklingsmål og som kan drive flere mennesker på flukt. Den ekstraordinære situasjonen verden befinner seg i nå, krever ekstraordinære tiltak og midler. Redd Barna oppfordrer Stortinget til å utforske nye muligheter og ta i bruk nye metoder for å dekke inn de økte utgiftene, slik at ikke regningen faller på de fattige.

Dette statsbudsjettet vil skrives inn i historien.

Enten som det året da Norge vendte de fattige ryggen for å ta vare på flyktninger i Norge, eller det året da Norge bestemte seg for å gi flyktninger et verdig opphold i Norge uten å belaste fattige barn i andre land for det. Det kan bli et historisk budsjett Norge kan være stolt av, og et budsjett resten av verden kan strekke seg etter. Vi håper og tror på det siste.

Derfor foreslår vi med Redd Barnas alternative budsjett endringer i det foreslåtte statsbudsjettet for 2016, slik at det blir til det beste for barn, både i Norge og verden.

Her kan du laste ned hele Redd Barnas alternative budsjett.

Her finner du også Redd Barnas umiddelbare reaksjon på statsbudsjettet da det ble lagt fram 7. oktober.