Prinsippbrudd rammer barna 

Redd Barna reagerer på at Regjeringen bryter med prinsippet om et bistandsbudsjett på 1 % av brutto nasjonalinntekt (BNI). Regjeringen vil i 2015 bare bruke 0,98 % av landets samlede inntekter på de som trenger det mest i verden. Dette er ikke i takt med folkeviljen. Redd Barnas undersøkelse fra i fjor viser at 74 % av alle nordmenn mener det er riktig å bruke 1 % eller mer av brutto nasjonalinntekt på bistand. Også 7 av 10 Høyre-velgere går inn for fortsatt å bruke 1 % eller mer på bistand.

Bistandskutt rammer barna 

Satsning på global utdanning

Foto: Redd Barna/Hanne Bjugstad
Redd Barna er svært tilfreds med at regjeringen vil ta et globalt lederskap for utdanning, og at de vil følge opp med penger.

Regjeringen foreslår å øke utdanningsbistanden med 500 millioner i 2015 til nesten 2,4 mrd. kroner. Redd Barna er svært tilfreds med at regjeringen vil ta et globalt lederskap for utdanning, og at de følger opp med penger. Det lover godt for mange barn som ikke får oppfylt sin rett til utdanning i dag.

I budsjettforslaget fremgår det at pengene skal støtte opp under lærere og læring, og at man vil nå de mest marginaliserte og utstøtte. Over halvparten av barna som ikke går på skole, lever i konflikt og kriseområder. Det er derfor flott at regjeringen varsler at de vil satse på særlig på utdanning for barn i konflikt og kriser.

Mer til humanitær bistand

Redd Barna er glad for økningen til humanitær bistand, og en helhetlig satsing på forebygging og klimatilpasning. Vi håper forebygging blir en rød tråd i både den langsiktige bistanden og i humanitær innsats og at vi vil se konkrete resultater av regjeringens lovede innsats for en sterkere kopling mellom humanitær og utviklingsbistand. Vi er også glade for oppmerksomhet rundt beskyttelse av sivile, og en betydelig innsats for å sikre barns skolegang i kriser og sikre skolebygg.

Redd Barna er imidlertid skuffet over at det ikke er satt av en milliard kroner øremerket til responsen for Syria og nabolandene, den største humanitære katastrofen i verden i dag.

Finansieringsordning for mødre- og barnehelse

Foto: Redd Barna/David Bebber
I regjeringens budsjettforslag ligger det mer til humanitær bistand, men ingen øremerkede kroner til Syria. Bildet er fra aktiviteter i flyktningleir i Jemen.

Redd Barna mener det er positivt at global helse er et prioritert område i regjeringens budsjettforslag. Det er bra at Norge viderefører det sterke fokuset på mødre- og barnehelse, og underbygger dette med konkrete midler til en global finansieringsordning for kvinne- og barnehelse. Vi skulle likevel sett at utdanning til helsearbeidere ble trukket fram og vektlagt som et av de viktigste virkemidlene for å redusere barne- og mødredødeligheten.

Knebler utviklingsdebatten

Sivilt samfunn får for første gang på mange år en større økning fra 1,447 til 1.809 milliarder. Dette er Redd Barna veldig glad for. Samtidig er vi kritiske til at infostøtten kuttes fra 91 til 60 millioner, og dessuten har uheldige føringer. Dette vil kneble en mangfoldig utviklingsdebatt og har alvorlige konsekvenser, særlig for små organisasjoner.

Norge

Asylbarn mister barnehageplass

Foto: Redd Barna
Asylbarna mister rettigheter: Kutt i tilskudd til barnehage og flere lukkede mottak er foreslått av regjeringen i nytt statsbudsjett.

Regjeringen kutter i finansiering av barnehageplasser for 4 og 5 år gamle barn på asylmottak. – Et grovt brudd på barns rettigheter, mener Redd Barna. Statsbudsjettet foreslår et kutt i tilskuddet til barnehage for barn på asylmottak med 42,2 millioner kroner. Dette er systematisk diskriminering av barn som bor på asylmottak. For de som lever i en svært usikker, uforutsigbar og krevende bosituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage.

Asylbarn mister barnehage 

Flere lukkede mottak

Forslaget til statsbudsjett foreslår å bruke mer penger på lukkede mottak og tvangsreturer. Det er første steget i en varslet omlegging av mottaksstrukturen, som blant annet innebærer økt bruk av lukkede mottak og opprettelse av returmottak, skissert i Regjeringserklæringen i fjor. Dette innebærer å legge til rette for at også barn vil plasseres i lukkede mottak, bak lås og slå. Vi kan ikke akseptere at man fengsler barn, uten annen grunn enn at deres foreldre har fått avslag på asylsøknaden sin. Etter barnekonvensjonens artikkel 37 skal barn som en hovedregel ikke fengsles eller interneres, en konvensjon Norge har forpliktet seg til å følge.

Viktig fokus på overgrep mot barn

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Redd Barna ønsker seg øremerkede midler til skolehelsetjenesten og fokus på årsak til og forebyggende arbeid mot barnefattigdom.

Redd Barna er positive til regjeringens styrking av arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Vi har store forventninger og er spente på innholdet i regjerings varslede tiltaksplan for å motarbeide vold og overgrep mot barn og unge. Det er også gledelig at det skal gjennomføres omfangsundersøkelse for å få mer kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn. Usikre tall er med på å tilsløre de vonde hemmelighetene barn lever med helt alene.

Midler til skolehelsetjenesten må øremerkes

Mer midler til skolehelsetjenesten er også gledelig og ytterst nødvendig. Redd Barna er imidlertid skuffet over at pengene ikke er øremerkede. Kommunenes anstrengte økonomi førte til at bare halvparten av fjorårets vekst på 180 millioner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten ble brukt til det angitte formålet. Skolehelsetjenesten kan også ha en helt sentral funksjon for å avdekke vold og seksuelle overgrep, men grunnet få ressurser må mange skoler dele på få stillinger og barn og unge som trenger noen å snakke med må vente lenge.

Redd for at barnefattigdommen vil øke

Redd Barna er også glad for at regjeringen tar de store utfordringene knyttet til barnefattigdom på alvor. Det er bra med arbeid på tvers av departementene. Vi er derimot redd for at fokuset bare ligger på tiltak som vil bøte på konsekvensene av fattigdommen, og som ikke ser på årsakene og som jobber for å bekjempe at flere barn blir fattige. Vi er svært bekymret for kuttene i barnetillegget for blant annet uføre. Det er svært uheldig å «straffe» barn til foreldre som har problemer med å kunne jobbe. Vi frykter at dette vil øke antallet fattige barn i Norge.