Foto: Ingeborg Øien Thorsland
Denne etiopiske kvinnen har levd som papirløs i Norge i ti år. Barnet hennes er også papirløst.

I følge barnekonvensjonen har alle barn rett til lik behandling, og staten er forpliktet til å ivareta barnas rett og sikre tilgang til tilstrekkelige tjenester uansett om de har lovlig oppholdsstatus eller ikke. Papirløse, personer som oppholder seg ulovlig i Norge, har i dag kun rett til akutt hjelp noe som har vist seg å være utilstrekkelig. I det nye forslaget utvides derfor denne retten noe, men det foretas fortsatt begrensninger som rettferdiggjøres ut ifra ressurshensyn. Som hovedregel skal papirløse fremdeles kun ha rett til øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp.

Umulig situasjon

- Dette er uakseptabelt. Helsehjelp er en menneskerett som må vurderes uavhengig av oppholdsstatus eller innvandringspolitiske hensyn, sier Christine Rackwitz, rådgiver i Redd Barna.

I den nye forskriften legges det opp til at helsepersonell selv skal ta vurderingen om når de skal hjelpe eller avstå fra å gi helsehjelp i forhold til personers status og dato for utreise.

- Dette er etisk uforsvarlig og går langt utover helsepersonellets rolle. Helsepersonell skal i sitt arbeid kun ta en nøytral helsemessig vurdering basert på alvorlighet i sykdommen og ikke forholde seg til oppholdsstatus, sier Rackwitz.
Hun legger til at helsepersonell dessuten ikke kan forventes å ha kunnskap om muligheter for behandling eller kvalitet av helsehjelpen i returlandet, og dermed om barnets tilgang til eventuell behandling i hjemlandet.

Også Oslo legeforening reagerer kraftig på det de kaller en ”uheldig sammenblanding av utlendingslovgivning og helselovgivning.” De mener at legene havner i en umulig situasjon.

Foto: Redd Barna/Nevrz Ebru Aksu
Papirløse trenger tilrettelagt informasjon om sine rettigheter.

Sårbar gruppe

Den nye helseforskriften skal tydeliggjøre rettighetene papirløse har. På mange måter slår den fast situasjonen sånn som den er i dag. På helsesenteret for papirløse, som er det eneste alternativet papirløse har til bare akutt helsehjelp, har de sett en stor økning siden de åpnet. Helsesenteret finnes kun i Oslo, og de har 30 barn som har vært faste pasienter.

- Papirløse barn er en svært sårbar gruppe som både har stort behov for og rett til å få de helsetjenestene de trenger, på lik linje med norske barn. Det er statens ansvar å sikre nødvendig tjenester og rettigheter og tilrettelegge informasjon slik at den blir tilgjengelig også for denne gruppen, sier Rackwitz.

Den nye helseforskriften er nå til vurdering hos Helsedepartementet.

Hvis du ønsker mer informasjon om papirløse, og om papirløse-kampanjen som Redd Barna er med på, se her.