Foto: Redd Barna/Hedinn Halldorsson
Aisha (20) og datteren Farrah (1) har flyktet fra Mosul i Irak.

Ramadan er en tid for spirituell refleksjon, samhold og feiring for muslimer verden over. Den månedlige fasten er en av de fem pilarene i Islam, men hvordan markerer man en fastehøytid i et liv på flukt? Fra syriske flyktninger spredt over hele regionen, til irakiske flyktninger på desperat flukt i eget land – dagens Midtøsten er preget av millioner av mennesker som har mistet alt. 

Redd Barna har møtt barn og familier i Irak, Jordan og Egypt som er avhengige av nødhjelpsvarer. En av dem er 20 år gamle Aisha. Mannen hennes ble drept i urolighetene da ISIL beleiret byen hennes Mosul. Hun prøver å opprettholde religionens tradisjon ved å faste også i år. 

- Det er veldig vanskelig, sier hun. - Det er så varmt her, og vi har ikke elektrisitet eller vann. Jeg er her med min svigerfamilie, og hele familien faster sammen. Men Ramadan er slett ikke den lykkelige tiden jeg er vant til fra tidligere år. 

Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Ziyaad har drevet en frisørsalong i Za'atari flyktningleir det siste året. Etter iftar-måltidet forandrer leiren seg til en folkefest, og Ziyaad får kveldens første kunde. - Ramadan er ikke som hjemme, men vi prøver å gjøre det beste ut av det, forteller han. - Forhåpentligvis kan vi reise hjem snart.
Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Fasten brytes ved solnedgang, et måltid som deles med venner og familie. Denne syriske jenta løper tilbake til familiens telt etter å ha lånt ekstra tallerkener hos naboen.
Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Fire år gamle Miriam bor i flyktningleir i Amman, Jordan. Her har hun fått mat av bestemoren til å dele med naboene. - Det er blant våre tradisjonelle verdier å dele det vi har under Ramadan, sier bestemoren. - Vi har aldri hatt så lite å dele som i år. I Syria slaktet vi en hel sau og delte med naboene. Det føles ut som en annen tid. Jeg savner Syria så altfor mye.
Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Zeina bærer babyen sin inn i telte før solnedgang. - Er det ikke en skam at et barn må feire sin første Ramadan i et telt? spør moren. - Det er hans skjebne, og vi kan bare takke Gud for at vi i det minste er trygge.
Foto: Redd Barna/Sam Davies
Rana sitter utenfor teltet med datteren sin. - Jeg faster ikke i år, fordi jeg er gravid, forteller hun. - Men det er mange som ikke får fastet ordentlig. I Mosul ville jeg ha brukt hele ettermiddagen på å forberede kveldens måltid, men her er det hverken mat eller elektrisitet til å lage noe. Vi har ingenting. Jeg skal føde et barn når som helst, men vi har ikke engang klær til det nye barnet.
Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Um Ahmad, fra Hama i Syria, forbereder en tradisjonell kake kalt qatayef. - Jeg er ikke lykkelig, forteller hun. - Barna mine er spredt overalt. Noen er i Azraq-leiren, noen er i Syria... Det er hjerteskjærende å måtte gå gjennom Ramadan uten dem. Vi har alltid brutt fasten sammen.
Foto: Redd Barna/Meg Pruce
Abu Shadi møtte datteren sin for første gang på to år under årets Ramadan-festligheter. Slektningene hans er spredt over flere land. - Vi har mange slektninger i Tyrkia og Jordan, men vi orker ikke å starte på nytt igjen i enda et nytt land, sier han. Familien har bodd i Kairo i to år. - I Syria pleide jeg å gi penger til de vanskeligstilte. Nå har plutselig jeg blitt en mann som er avhengig av hjelp og penger fra andre, forteller han.
Foto: Redd Barna/Karl Schembri
Manar er ti år og følger kusinen sin hjem etter å ha levert mat til faren som er på jobb. - Jeg elsker Ramdan, sier hun. - Folk er hyggelige mot hverandre og bruker tiden sammen. Vi er langt hjemmefra, men vi prøver å ta med hjemme hit.