Denne Redd Barna-reportasjen fra Irak er kåret til fjorårets beste av PIN, Publiseringsbyråene i Norge.

– Irak har falt ut av nyhetsbildet. Men vi må ikke glemmer barna som fremdeles rammes hardt av den langvarige krigen i Irak, sier Redd Barna-magasinets redaktør Elin Toft.

Sammen med fotograf Luca Kleve-Ruud besøkte hun Irak senhøstes 2010. Reportasjen stod på trykk i Redd Barna-magasinet nummer 2, 2011.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Ahmed Arhid er sju måneder gammel. Gutten har vannhode og trenger intensiv behandling. – Hodet hans vokser og har får ikke den hjelpen han trenger, sier bestemor Nazie som har tatt ham med til Redd Barna. Kusinene Rahab og Ajat Ali følger med.

PIN, Publiseringsbyråene i Norge, er en bransjeorganisasjon som blant annet lager flere hundre magasiner og blader i ulike sjangere. Hvert år deler PIN ut priser i ulike kategorier. ”Årets beste reportasje” kåres blant innsendte enkeltartikler der både tekst og bilder vurderes som en helhet. Redd Barna-magasinets reportasje kom til finalen sammen med magasinene til Den Norske Turistforening, Forsvaret, Politiet og OBOS.

Kamp for å overleve

Reportasjen forteller om barna som vokser opp sør i Irak, i byene Umm Qasr og Basra. Her har befolkningen i flere tiår pustet inn giftige cocktailer av kjemiske våpen, nervegass og insektmidler. I tillegg ble det i den siste krigen brukt våpen som inneholdt utarmet uran, som gir radioaktivitet og kan utløse helseskader. Over dette dystre scenarioet: oljebrønner i konstant brann.

Offisielt er krigen i Irak for lengst over. Men ikke for barna. For dem forsetter den daglige kampen for å overleve. De lider under medfødte skader og helsemessige ettervirkninger etter flere tiår med giftige og forurensende kriger. De har trusselen om ekstrem vold som drap, bilbomber og kidnappinger hengende over seg. De fødes ofte inn i familier som lever fra hånd til munn, preget av fattigdom og mangel på framtidshåp.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Amy Richmond har arbeidet ute i felt for Redd Barna i det sørlige Irak i flere år. – Iraks barn er glemt av alle – men ikke av oss, sier hun.

Beskyttelse av barn

Redd Barna måtte trekke seg ut av Irak i 2003 på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen, men har de siste årene vært tilbake i Irak for fullt. I løpet av kort tid er det bygd opp tilbud til mange tusen barn i det krigsherjede landet. Det kanskje viktigste er arbeidet for å endre holdningene til barn, og få slutt på volden mot barna. De mange barnevennlige, trygge klasserommene står sentralt i dette arbeidet.

– Redd Barna er i Irak for barna som trenger oss, og dem er det mange av! Først ble barna i Irak rammet av en omfattende krig som har gitt mange skader. Så ble de forlatt og glemt, både av verdenssamfunnet og sine egne. Barna har ingen juridisk beskyttelse, og blir slått både hjemme og på skolen. Derfor er vi her: For å nå de barna som trenger oss mest, sier Amy Richmond (30) i reportasjen.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Oljebrønnene pumper ut forurensing døgnet rundt.

I tillegg til noen få utenlandske medarbeidere, har Redd Barna bygd opp en stor lokal stab.

PIN-juryens begrunnelse for prisen:

”Vinneren av gull har skapt en reportasje som preges av sterke bilder, og en gjennomarbeidet tekst. Journalisten har greid å fortelle historien gjennom barns øyne på en overbevisende måte, og veksler fint mellom det personlige og det saklig. Teksten går tett innpå barnas historier uten å miste overblikket. Reportasjen er nøktern tross de grusomme historiene, med fin bruk av ulike perspektiver, kilder, observasjon og skildring.”

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
En flokk gutter leker med ødelagte tanks som ligger strødd utover i ørkenen i landsbyen Alsharash utenfor Basra. Midt mellom de uhyggelige symbolene på krig og død bor rundt 300 mennesker, halvparten av dem er barn. – Vi er urolige for forurensingen fra vrakene, sier Waleed Attian og Salah Salam. – Men hva kan vi gjøre? Her har vi bodd i mange generasjoner. Vi overlevde krigen som raste rundt oss i 2003. Nå har vi fått helseplager av forurensingen fra de ødelagte våpnene. Men ingen tar ansvar for dette, og vi må klare oss så godt som vi kan selv.
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Majeesah Abass i sumplandet forteller om et tøft liv. – På tross av alle vanskene, er det godt å få flytte hjem igjen etter at Saddam Hussein ble fjernet. Vi er vant til livet her inne i sumpene, det er her vi har vokst opp og her vil vi at barna våre også skal få vokse opp.
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
– Det finnes ingen lekeplasser eller grønne områder her i Mile-distriktet. Samtidig trenger vi et sted der vi kan jobbe med krigsskadde barn. Derfor setter vi svært stor pris på Redd Barnas barnevennlige leke- og læreområder inne på skolen. Barna fryder seg når de er her, enten de bygger med klosser, tegner eller bare leker fritt, sier rektor Hakema Kadem.
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Muhammed (4) kjemper mot leukemi på barnesykehuset i Basra. Han er svak etter behandlingen og kan knapt stå oppreist. – Jeg er redd for at vi skal miste Muhammed også, sier moren hans Kaute. Det har bare gått noen få måneder siden hun mistet sin sju år gamle datter i den samme sykdommen. – Legen forteller at barna mine får leukemi fordi vi bor i et ekstremt forurenset område. Kjemikalier fra våpnene har lekket ned i jorda og i vannet og forurenset dem. Men vi er for fattige til å flytte herfra. Vi må bli boende her, sier hun.
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Sumpområdet utenfor Basra er i dag en økologisk katastrofe etter at Saddam Hussein tappet ut vannet på 1990-tallet.