Foto: Redd Barna
Nagamani med datteren Nikita (5) på fanget.

– Jeg forsøker å gjøre det bra på skolen, men synes det er vanskelig å skjønne hva læreren prøver å forklare, forteller Adina.

Hun er et av barna som har bidratt til Redd Barnas rapport «Food for thought», som ble offentliggjort tirsdag. Den internasjonale rapporten dokumenterer for første gang effekten av veksthemming og underernæring på barns forutsetninger for å lære.

Les rapporten her.

Rapporten viser at en åtteåring med veksthemming har 19 % mindre sjanse for å greie å lese en enkel setning som «Jeg liker hunder», sammenliknet med andre barn. De skårer også 7 % dårligere på enkle matteprøver, av typen 8 – 3 = 5.

Resultatet skyldes ikke først og fremst at barna går sultne på skolen. Mangel på nødvendig næring allerede fra før de blir født og til de fyller to år ødelegger barns kognitive utvikling, og kan bidra til kronisk veksthemming.

Satser for lite på ernæring

Rapporten som involverer 3000 barn i India, Etiopia, Vietnam og Peru viser at veksthemming på grunn av feilernæring ødelegger barns kognitive ferdigheter, både direkte og på grunn av økt sjanse for sykdom, redusert fysisk vekst og svekket selvbilde.

Adinas mor, Wagaye, forteller hvordan datteren allerede som nyfødt ikke fikk nødvendig næring, blant annet fordi moren ikke kunne amme henne.

I sørøst-Asia er nesten havlparten av alle barn veksthemmet, og i Afrika er dette tilfellet for fire av ti barn.

Likevel brukes kun 0,3 prosent av verdens bistandsmidler på ernæringstiltak. Redd Barna mener det er på høy tid å øke dette tallet.

– Vi anbefaler blant annet Norge å bruke mer penger på ernæringstiltak vi vet virker, og å inkludere ernæring i strategier for global helse, matsikkerhet, klima og sosial sikkerhet, sier kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna.

Tjener mindre som voksne

Beregninger viser også at underernæring bidrar til store forskjeller i inntektsnivå hos barn når de blir voksne. Rapporten viser at veksthemmede barn i gjennomsnitt vil tjene rundt 20 % mindre som voksne.

På landsbasis betyr dette at feilernæring i middels- og lavinntektsland bidrar til å senke landets bruttonasjonalprodukt med mellom 2 og 11 %.

- Beregningene viser at barn som er veksthemmet vil tjene 20 prosent mindre enn barn som har et sunt og riktig kosthold. Dette er naturligvis alvorlig for enkeltindividet, men også for landene.
Prognosene viser at disse tapte lønnsinntektene utgjør et samlet tap på 700 milliarder norske kroner frem mot 2030, sier Hegna.