Foto: Redd Barna/Ingrid K. Lund
Iver Grønvold har nettopp kommet hjem etter seks måneders beredskapsoppdrag i Ecuador for Redd Barna.

Iver Grønvold har nylig kommet hjem etter å ha vært seks måneder i Ecuador som utsending fra Redd Barnas beredskapsgruppe på utlån til FNs høykommissær for flyktninger.

– Der har jeg har jobber med institusjonsdesign for enslige mindreårige asylsøkere fra Colombia etter Redd Barna-prinsipper som barns deltagelse, demokrati og felles beslutninger, sier Grønvold.

Han har jobbet med en gruppe ungdommer mellom 15 og 18 år. De er barnevernsbarn og som har en veldig trøblete oppvekst med omsorgssvikt. Alle er oppvokst i fattigdom, ingen kjenner sin far og alle har hatt stefedre i kortere eller lengre perioder som har mishandlet dem på ulike måter.

Ofre for borgerkrig

– På toppen av alt annet ble de ofre for borgerkrigen i Colombia. Noen har vært soldater i FARQ-geriljaen, noen har vært med i mer lokale kriminelle gjenger, men samtlige har vært påvirket og truet av konflikten i hjemlandet på en eller annen måte. Dette er barn som har reist fra fattigdom og mishandling som 11-12-åringer og som siden har klart seg på egenhånd på godt og vondt, forteller Grønvold.

Foto: Redd Barna/Linda Pérez Bukåsen
Ungdommene som Iver Grønvold har arbeidet med kommer fra fattige strøk i Colombia.

I Ecuadors hovedstad Quito lever de på gaten. Den tradisjonelle oppskriften for å håndtere slike ungdommer i Ecuador er å putte dem i lukkede institusjoner med svært liten frihet. Det vil bare fremme motstand og virke stikk mot sin hensikt, ifølge Grønvold.

– Vi må tørre å stole på ungdommene, gi dem kontroll og å stå sammen med dem over lang tid. Vi bruker mye samtaler og motiverende teknikker og fokuserer på åpen deltagelse, sier han.

Ny start på livet

Samtidig samarbeider FNs høykommissær for flyktninger med lokale organisasjoner som kjenner gatene i Quito godt. De finner passende boliger til ungdommene og folk som kan gi dem støtten de trenger.

– Vi ansetter en koordinator, som er den viktigste personen i dette tiltaket. En koordinator følger opp 6-8 ungdommer og sørger for at de får den oppfølgingen de trenger med skole, jobb, bolig, budsjett, dagsplaner, ukeplaner, integrering og en rekke slike ting, sier Grønvold.

De to første ungdommene på 17 år er allerede inne i prosjektet, mens fem nye er på vei inn nå. Og langt flere ungdommer vil få det samme tilbudet etter hvert.

– Hovedproblemet for ungdommene er manglende tillit til voksne. At vi kan vise at vi er der og at vi er til å stole på er derfor veldig, veldig viktig. De har tilknytningsskader etter å ha opplevd mange brudd. Utenpå er de gatebarn som tar helt tilfeldige jobber eller driver småkriminalitet som tyverier eller ran. Mange er med i kriminelle gjenger. Ungdommene lever et ustrukturert liv, men de overlever, sier Grønvold.

Rekrutteres til gjenger

De store colombianske gjengene driver hissig rekruttering i Ecuador.

– Det er snakk om store, væpnede grupper på høyresiden i Colombia, som driver med narkotika-, våpen- og kvinnesmugling på begge sider av grensen, i tillegg til politiske grupperinger som FARQ, som også driver med mange av de samme aktivitetene. Dette er et stort problem, for disse gjengene har store ressurser til å rekruttere ungdommer. Og våre ungdommer er lette å rekruttere, sier Grønvold.

I første omgang er det bare gutter med i prosjektet. Men etter hvert vil det bli utvidet til også å gjelde jenter. Jentene kommer gjerne over grensen fra Colombia sammen med en kjæreste som er over 18 år. Kjæresten er ofte kriminell og forsvinner så fort jenta blir gravid. Andre jenter kommer sammen med søstrene sine og en tante. Dette er jenter som har vanvittig mye ansvar i hjemmet og gjerne blir mishandlet av stefaren, og som kommer til Quito i håp om å få et bedre liv.

– Alle ungdommene våre har som livsprosjekt å få en streit, stødig jobb. De må ønske å få et kjedeligere liv for å bli med i programmet – hvis man ønsker raske penger og spenning er det lett å oppnå med gjengene. Men ungdommene sier de ønsker seg et rolig, trygt liv, sier Iver Grønvold.

Les mer om Redd Barnas beredskapsgruppe her >