Foto: LUCA KLEVE-RUUD


Hvordan kan norsk bistand og utviklingspolitikk bidra til å nå de som ikke får ta del i framgangen?

Det har Redd Barna forsøkt å finne ut av. Vår nye rapport ‘How can Norway implement ‘Leave No One Behind’, as a guiding prinicple, in its aid and development policy?’ ser på hvordan norsk bistand og utviklingspolitikk bidrar til å nå de fattigste og mest ekskluderte i dag, og gir anbefalinger til hvordan Norge kan bli enda bedre. Rapporten er skrevet av forskerne Romilly Greenhill og Lars Engen ved den anerkjente britiske tenketanken Overseas Development Institute.

Les hele rapporten her.

‘Leave No One Behind’: Verdens viktigste løfte

Verden har sett en enorm framgang på flere områder de siste 30 årene. Ekstrem fattigdom er halvert. Barnedødeligheten er halvert. 9 av 10 barn i verden går nå på skole. Men tallene skjuler det faktum at de fattigste og mest marginaliserte har blitt forbigått, utestengt og bevisst utelatt. Den vanskeligste delen av jobben gjenstår, og vi har dårlig tid.

I 2015 ble Norge og FNs øvrige medlemsland enige om FNs 17 bærekraftsmål. Innen 2030 skal ingen være ekstremt fattige, og alle barn - uansett hvem de er eller hvor de bor – skal overleve, lære og være trygge. Og de forpliktet seg til å ‘Leave No One Behind’ – ingen skal utelates, og man skal prioritere innsats som når de fattigste og ekskluderte gruppene.

Det er avgjørende at løftet om å ‘Leave No One Behind’, som er en grunnstein for de nye bærekraftsmålene, fungerer som en rettesnor for innsatsen til myndigheter, sivilsamfunnet og næringslivet i både rike og fattige land fremover.

Norsk utviklingsinnsats trenger en ‘LNOB’-strategi

Rapporten viser at Norge på flere områder er på god vei til å bruke LNOB som veiledende prinsipp. Men også at det er rom for forbedring. Rapportforfatterne gir en rekke gode anbefalinger til hvordan Norge kan bli enda bedre til å innrette innsatsen mot land, viktige innsatsområder, og marginaliserte grupper innad i land, for å sikre at man skaper positiv endring. Redd Barna håper at norske myndigheter trykker anbefalingene til sitt bryst.

For at LNOB virkelig skal være et fungerende veiledende prinsipp, anbefaler Redd Barna at regjeringen utvikler en helhetlig ‘LNOB’-strategi for Norges internasjonale innsats. En slik strategi bør:

  • inkludere forslagene som ligger i denne rapporten, og bygge på den politiske konsensusen om Norges hovedprioriteringer i bistanden og utviklingspolitikken.
  • Inkludere både den økonomiske og politiske innsatsen, inkludert Norges bilaterale og globale arbeid for å endre politikk og strukturer som hindrer bærekraftig og inkluderende utvikling. Dette gjelder f.eks. innsatsen på skatt og ressursmobilisering, som er avgjørende for at ingen land, eller mennesker, skal utelates.
  • sikre at innsatsen for å nå de fattigste og ekskluderte ikke stilles på sidelinjen i møte med norske interesser. Rapportforfatterne advarer bl.a. mot at fokuset på migrasjonsutfordringer fort kan havne på å hindre migrasjon, ikke å hjelpe flyktninger. I tillegg har vi i Redd Barna i flere omganger uttalt at den helt nødvendige innsatsen i sårbare stater må ta utgangspunkt i deres behov og være i tråd med prinsippene for bistandseffektivitet, og ikke blandes med norske sikkerhets- eller migrasjonspolitiske interesser. Det samme gjelder bistand til strategiske mellominntektsland – her må ikke pengene og fokuset flyttes vekk fra de fattigste landene.