Hamam Al Alil Camp, hjemmet til mer enn 24.000 internt fordrevne fra Mosul.


Rapporten, som baserer seg på samtaler med 65 barn i en flyktningleir sør i Mosul, viser at barna er så sterkt preget av voldelige minner at de lever i en konstant frykt for å dø. Flere av barna snakker om en konstant frykt for å bli straffet av IS.

– Barn som har rømt fra Mosul har vært gjennom de mest traumatiske opplevelser tenkelig. De har sultet og blitt misbrukt inne i byen. Eksplosive våpen har blitt sluppet på alle kanter i de trange gatene, uten hensyn til barna, forteller Ana Locsin, Redd Barnas landdirektør i Irak. – Effekten på barna er tydelig: selv om de overlever må de leve med usynlige sår, og akkurat nå er det slik Mosuls fremtid ser ut.

Mister evnen til å være barn

Rapporten viser at 90 prosent av barna har mistet noen de er glad i, flertallet sliter med mareritt og ingen av barna har energi til å leke.

– Det var skremmende hvor innadvendte og tilbaketrukne barna var blitt. De smilte nesten aldri. Det var som de hadde mistet evnen til å være barn, forteller Dr Marcia Brophy, psykolog og Redd Barnas seniorrådgiver innen mental helse og psykososial støtte i Midtøsten.

Jad (13) holder sin yngre bor Maher (4) i teltet deres i flyktningleiren Hamam Al Alil Camp.

Mange av barna forteller i intervjuene om en konstant frykt for å bli straffet av IS, og om frykt for at slektninger skal bli drept eller fengslet for å ikke følge reglene til IS. Noen var fortsatt redde for angrep fra IS, selv om de var i trygghet i en flyktningleir.

– Da vi spurte dem om hva de likte ved seg selv, svarte barna ofte ting som «jeg er stille», «jeg holder meg på et trygt sted» eller «jeg adlyder ordrer». Disse barna kommer ikke til å heles innen uker eller måneder. De trenger full støtte i årene som kommer, sier Brophy.

Nesten alle barna som ble intervjuet viste alvorlige stressymptomer, og skadene vil kunne påvirke barna resten av livet om de ikke behandles. De vil blant annet ha økt risiko for hjertesykdommer, depresjon, angst, diabetes og selvskading.

– Livreddende hjelp som trygge områder, mat og vann er avgjørende for denne krisen. Men for å hjelpe barn å gjenoppbygge livene sine må psykososial støtte anses som en prioritet. Verden må gjøre mer for å reparere skadene krigen har påført barna, avslutter Ana Locsin, Redd Barnas landdirektør i Irak.

Suha (2) er ett av barna som bor i flyktningleiren for internt fordrevne fra Mosul.

Lærte barna å slåss og krige

Ett av barna i rapporten, Rami (10), forteller:
– Før IS kom elsket jeg skolen. Favorittfaget mitt var matte. Vi fortsatte å gå på skolen under det første året av konflikten, men det var ikke som før. Til slutt sa onkel at vi ikke fikk gå på skolen mer.

Ramis onkel Ahmed sier at han tok barna ut av skolen fordi IS oppmuntret barna til å slåss og krige. – De sa at det var greit å drepe andre mennesker. De lærte dem å hate verden, forteller Ahmed.

Rami har mistet mange familiemedlemmer, også sin far. – Faren min ble drept av IS fordi han var politimann. De drepte sju av familiemedlemmene mine. Når jeg blir stor skal jeg bli soldat og ta hevn, sier han.

– Vi er alle sinte over hva IS har gjort mot oss, men det beste vi kan gjøre nå er å sørge for at barna får en god fremtid. Vi må lære barna at krig og hevn ikke kommer til å hjelpe dem, sier onkelen til Rami.

Ber om økt støtte til mental helse

Redd Barna ber om at internasjonale givere øker støtten til mental helse og psykososial støtte, og at Iraks regjering øker investeringene i barnepsykologer og terapeuter. Med riktig hjelp kan barna klare å komme tilbake til et normalt liv, men det haster. Uten riktig støtte risikerer de et liv med psykiske og mentale skader.

Riyadh jobber for Redd Barna i Hamam Al Ali Camp. Han forteller barna at de er trygge i leiren, og at han er der for å hjelpe dem.