Foto: Redd Barna/Nyani Quarmyne
Mer enn seks millioner mennesker i Niger har allerede et akutt behov for nødhjelp. Rakia Balla er en av mange mødre som nå må kutte ned på antall måltider hun lager til familien sin.

Matkrisen i Niger blir stadig verre. Nå frykter Redd Barna at den vil utvikle seg til å bli en katastrofe hvis ikke verdenssamfunnet setter av flere titalls millioner kroner for å styrke nødhjelpen.

– Dette er en av grunnene til at norske Redd Barna akkurat fikk fire millioner kroner fra Utenriksdepartementet til nødhjelpsoperasjonen vår i Niger, sier Redd Barnas nødhjelpssjef Søren Pedersen.

Stadig forverring av krisen

Redd Barna har tidligere advart om at det var avgjørende å handle raskt for å forebygge en katastrofe og redde liv. Men denne muligheten blir mindre for hver dag som går.

Mer enn seks millioner mennesker i Niger har allerede et akutt behov for nødhjelp. Det samme har flere millioner mennesker til i resten av Sahel-området på grunn av en kombinasjon av siktende avlinger og kraftig prisvekst på basismatvarer. Ustabilitet og vold i nabolandene driver flyktninger over grensen til Niger, og denne flyktningstrømmen skaper nye utfordringer.

Foto: Redd Barna/Nyani Quarmyne
20 måneder gamle Roukaya fra Tessaoua i Niger er ett av 780 000 barn som skal få nødhjelp av Redd Barna i Niger – dersom vi får pengene vi trenger.

I deler av Niger, hvor familiene lever av selvbergingsjordbruk, ødela tørken 80 prosent av avlingene. Redd Barnas undersøkelser viser at de fattigste familiene bare har råd til to tredeler av den maten de trenger for å overleve.

– Aldri sett verre

– Jeg møtte familier som hoppet over måltider og som ikke så noen annen utvei enn å blande ut maten med blader for å få den til å strekke lenger. De selger eiendelene sine og tar barna ut av skolen for å spare skolepengene – alt i et desperat forsøk på å skaffe nok mat. En 60 år gammel dame, Habeche, fortalte meg at hun aldri har sett verre sult enn i år. Nå har vi bare uker på oss til å forhindre at situasjonen kommer helt ut av kontroll, sier britiske Redd Barnas generalsekretær Justin Forsyth, som var i Niger tidligere denne måneden.

Foto: Redd Barna/Nyani Quarmyne
Hadiza Na Awa (rundt 25 år) har ikke næringsrik nok mat å gi til sin ett år gamle datter Koursia. Den vesle jenta ble derfor akutt underernært etter kun å ha spist ett måltid om dagen bestående av hirse og litt melk, men nå har hun fått behandling av Redd Barna og er i ferd med å legge på seg igjen.

Redd Barna jobber i tre regioner i Niger – Maradi, Zinder og Diffa. Her driver vi matsentre og helsestasjoner, i tillegg til at vi overfører penger til fattige familier slik at de kan forsørge seg selv og kjøpe inn sin egen mat fra de lokale markedene.

Målet vårt er å nå 1,3 millioner mennesker – hvorav 780 000 barn – i Niger alene. Vi jobber også med å sikre mat, vann og helsehjelp til millioner av mennesker i Mali, Mauritania, Tsjad og Burkina Faso før det er for sent.

Mangler mye penger

Forrige uke offentliggjorde Kontoret for samordning av FNs humanitære aktiviteter (OCHA) at de kun har fått inn 39 prosent av pengene de trenger og har bedt om til sin nødhjelpsoperasjon i Niger. Redd Barna har beregnet at vi trenger 30 millioner pund eller drøyt 273 millioner kroner for å gjennomføre den planlagte nødhjelpen i Niger. Så langt har vi fått under fem prosent av denne summen.

Foto: Redd Barna/Rachel Palmer
En av Redd Barnas leger i Niger, doktor Morou, gjennomfører sin daglige undersøkelse av de akutt underernærte barna som behandles på helseklinikken.

– Behovet er overhengende og det vokser raskt. Til tross for enkelte sjenerøse giverorganisasjoner, som EU, Storbritannia og norske UD, har ikke den samlede responsen vært stor nok. Hvis vi ikke får mer penger, klarer vi ikke å trappe opp nødhjelpen raskt nok, slik vi har lært i tidligere kriser at er helt avgjørende, sier Justin Forsyth.

Tidligere i år ga Redd Barna og Oxfam sammen ut en rapport som viser hvordan trege reaksjoner fra det internasjonale samfunnet og hjelpeorganisasjonene overfor matkrisen på Afrikas horn i fjor førte til titusener av dødsfall og millioner av kroner i nødhjelp vi ellers kunne spart.

– Det samme vil skje igjen hvis ikke giverorganisasjonene lærer av tidligere feil og deler ut nok penger til at vi kan forebygge katastrofen, sier Justin Forsyth.