Foto: Redd Barna
Annie Bodmer-Roy er en av Redd Barnas nødhjelpseksperter i Niger.

Kulowa Don Malam går inn på helsesenteret med sin sju måneder gamle datter Zoubeda på armen. Fra første øyeblikk jeg ser henne, er det åpenbart at barnet er i dårlig form. Den lille jenta har en infeksjon i munnen, og moren hennes forteller oss at datteren ikke greier å spise.

– Det startet med at jeg selv var syk. Jeg gikk til sykehuset fordi jeg hadde vondt i hjertet. Datteren min ble syk mens jeg var på sykehuset fordi jeg ikke lenger hadde noen melk å gi henne. Det var da hun begynte å få sår i munnen, forteller Kulowa.

Selv for mine utrente øyne ser Zoubeda ut til å være i dårlig form. Men er hun underernært? Det er spørsmålet Kulowa har kommet for å få svar på.

Zoubeda og Kulowa får beskjed om å vente i køen sammen med de andre kvinnene som har kommet til klinikken med barna sine. Det er varmt og ventetiden virker lang. Dette er Zoubedas første besøk ved helsesenteret, så moren hennes er engstelig for svaret.

Når det er Zoubedas tur, blir hun hengt i selen for å veies. Hun veier bare 4,3 kilo. Min kollega Adamou, en av Redd Barnas helseeksperter, forklarer at et barn på hennes alder og lengde vanligvis skulle veid rundt sju kilo. Zoubeda ligger mer enn en tredel under den vekten. Det er et dårlig tegn.

Så måler Adamou omkretsen rundt overarmen til Zoubeda. Den er bare 90 millimeter. Det bekrefter det vi fryktet: Zoubeda er akutt underernært.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Frances fra Redd Barna måler omkretsen rundt overarmen til sju måneder gamle Laoulatou for å sjekke om hun er akutt underernært.

Kulowa blir tydelig oppskaket. Hun forteller meg at det ikke er første gangen et av barna hennes blir underernærte. Nå har hun sju barn, men tidligere hadde hun åtte. Kulowa forklarer at under den siste matkrisen, for to år siden, hadde hun en akutt underernært sønn som fikk feber. Han klarte seg ikke. Hun forteller at hun ikke engang rakk å ta ham med til klinikken før han døde.

Men for Zoubeda er kampen langt fra over. Selv om hun er akutt underernært er det fortsatt tid til å behandle henne og å forhindre at hun blir verre.

Neste stopp er å se hvordan hun vil reagere på ”Plumpy-nut”. Det er en spesielt næringsrik peanøttmasse som vi gir til akutt underernærte barn som Zoubeda. Adamou forteller meg at hvis hun greier å spise peanøttmassen, har hun gode sjanser til å kunne reise hjem igjen sammen med moren sin. Kulowa ville da fått med seg nok ”Plumpy-nut” hjem til å vare en uke – inntil neste undersøkelse på legesenteret en uke senere.

Foto: Redd Barna/Rachel Palmer
Mange familier i Niger er nå nede i å spise ett måltid om dagen fordi 80 prosent av avlingene flere steder er ødelagt på grunn av gresshoppeinvasjon og kornsykdommer. Her venter Yakuba på at Marcia (2) skal bli undersøkt.

Vi ser på Zoubeda alle sammen og håper at hun skal greie å få i seg maten. Men Zoubeda spiser ikke ”Plumpy-nut”-en. Mens hun sitter på en benk utenfor helsesenteret, prøver Kulowa å gi datteren peanøttmassen. Men på grunn av infeksjonen i munnen, klarer ikke Zoubeda å svelge ned noe. Kulowa prøver som best hun kan – varsomt prøver hun å lokke datteren til å spise. Men til ingen nytte.

Det blir tydelig at Zoubeda trenger en annen form for hjelp: stabiliseringssenteret. Her vil hun få omsorg 24 timer i døgnet og jevnlig behandling for å sikre at hun kommer i form igjen. Som Adamou forteller meg, ”vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe henne”.

I dag har Kulowa et valg å ta. Mannen hennes har forlatt landsbyen på jakt etter lønnet arbeid – hun har ikke sett ham på månedsvis. Hun har allerede etterlatt de sju andre barna sine hjemme uten tilsyn for å kunne ta med seg Zoubeda til helsesenteret. Skal hun nå forlate de andre barna i det som kan bli flere dager for at Zoubeda skal få den omsorgen og stellet hun trenger? Skal hun forlate seks barn for å redde yngstedatteren fra å dø på samme måte som sønnen?

Jeg får vondt i hjertet når jeg skjønner hvor umulig det valget er.