Kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagsavisen i anledning Malala-dagen fredag 12.07.2013.

Foto: Redd Barna
Utdanning er vår framtid! Albanske Fiona sin beskjed til Malala på hennes 16-års dag 12. juli.

Malala ble skutt i hodet av Taliban, og livstruende skadd 9. oktober i fjor. Hennes historie mobiliserte støttespillere verden over, og hun fikk gjennomgå en vellykket operasjon i London. I dag fyller hun 16 år, og skal holde sin første offisielle tale på et FN-arrangement i New York.

Malala er ikke alene om å risikere liv og helse for å ta utdanning. I helga skjedde det igjen. Denne gangen i Nigeria. 22 ungdomsskoleelever ble drept og skolen deres brent ned. I fjor ble det gjennomført nesten 3500 angrep på skoler i 17 land, i følge en rapport fra FNs generalsekretær. 92 barn og 189 ansatte ble drept. Bare i Pakistan er det gjennomført åtte nye angrep på lærere og studenter etter at Malala ble skutt, med 95 drepte som resultat. Jenter er særlig sårbare. De kan være mål for angrep i kraft av å være jenter, slik Malala var, i land som Afghanistan, Pakistan, Mali og Den demokratiske republikken Kongo. Jenter er også utsatte for vold og seksuelle overgrep i konfliktsituasjoner.

Internasjonale Redd Barna har utarbeidet en rapport om omfanget av angrep  mot skoler. Syria, Pakistan, Afghanistan, Palestina og Mali er blant de verste eksemplene. Syria hadde nesten oppnådd målet om universell skolegang da borgerkrigen brøt ut i 2010. Nå er de satt mange år tilbake. Skolegangen til 1,6 millioner syriske barn er rammet av krigen.

Konflikten mellom Palestina og Israel påvirker også i aller høyeste grad barns utdanning. I 2012 rapporterte FNs generalsekretær om 321 tilfeller av angrep på skoler i de okkuperte områdene, i tillegg til omfattende trakassering av elever og lærere. Sju angrep ble gjennomført mot israelske skoler. I Mali har 700 000 barn fått avbrutt sin utdanning. Dette er i utgangspunktet ett av de landene som har størst andel barn som ikke går på skole. Rapporter tyder på at barn ned i 11-12 års alderen rekrutteres til militære grupper.

Foto: Redd Barna/Hedinn Halldorsson
Syriske Doa'a (13) i kø for registrering til Redd Barnas læringssenter i Libanon.

Ved å skjerme skolene i konflikt og kriser, kan barn få bedre beskyttelse. I motsatt fall utsettes barn for større fare i en allerede sårbar situasjon. Redd Barna krever at ikke bare angrep, men alle former for militær bruk av skoler i krig og konflikt forbys. Det er utviklet retningslinjer for dette som både stater og internasjonale organisasjoner involvert i væpna konflikter bør slutte seg til. Videre må en større andel humanitær bistand øremerkes utdanning, for å sikre at barns skolegang ikke blir avbrutt over lang tid i kriser.

Halvparten av alle barn som ikke går på skole befinner seg i et konflikt- og kriseutsatt område. Under FNs generalforsamling i fjor, kom en rekke sentrale utdanningsaktører sammen for å sette søkelyset på konsekvensene av krig og kriser for barns rett til utdanning. Vi ble blant annet enige om at andelen av humanitære midler til utdanning må økes fra beskjedne 2 % til 4 %, noe Redd Barna har jobbet for i mange år. Den norske utviklingsministeren videreformidlet dette kravet til FNs generalsekretær under et høynivåmøte om global utdanning. Andelen har imidlertid bare fortsatt å synke, og utgjorde i 2012 bare 1,4 % av humanitær bistand.

Det er tragisk av flere grunner: Skolen kan fungere som overlevelsesarena, og spre informasjon om hygiene, rent vann, eller medisiner, og gi kunnskap om hvordan håndtere den pågående eller framtidige kriser. Men skolen kan også representere en trygg forankring i en ekstrem situasjon. Jo lenger et barn som er ute av skolen, desto mindre er sannsynligheten for at det kommer tilbake. Derfor må det arbeides raskt for å få etablert et skoletilbud i slike situasjoner.

Foto: Redd Barna
Salif * (13) er fra Timbuktu i Nord-Mali, en av verdens farligste steder å gå på skolen.

Redd Barna har de siste ti årene arbeidet systematisk for å oppfylle retten til utdanning i konflikt og kriser. I samarbeid med lokale partnere og UNICEF, har vi bidratt til forhandlinger som munnet ut i at skoler ble definert som fredssoner under borgerkrigen i Nepal. Skolebygg, infrastruktur, elever og ansatte ble anerkjent av både maoistene og regjeringshæren som sivile mål som ikke skulle involveres i krigen. Resultatet var at 98 % av barna gikk på skole, selv mens krigen raste. Erfaringene fra dette arbeidet har vært til stor inspirasjon og vi prøver nå ut en tilsvarende modeller i Liberia, Elfenbenskysten, Afghanistan og Palestina.

Når Malala entrer talerstolen i New York på sin 16 årsdag er det som symbol, ikke bare på jenters rett til utdanning, men også på barn og unge verden over som får sin utdanning ødelagt i krig og konflikt. Redd Barna benytter anledningen til å utfordre norske myndigheter til å øke sin egen andel av humanitær bistand til 4 %, og arbeide for å nå dette målet internasjonalt. Like viktig er det å arbeide for å implementere retningslinjer for hvordan utdanning skal beskyttes i krig og konflikt. Angrep på elever, lærere og skoler er forbudt etter internasjonal lov, og lovbrytere må rettsforfølges. Bruk av skoler til militære formål må forbys. Slik kan vi sikre flere barn utdanning selv i krig og konflikt.