Foto: Redd Barna/Inge Lie
- Sunil bor i nabolaget og er elev ved vår skole. Etter jordskjelvet ble han veldig stille, sier Surya Bhakta Prajapati.

- Se hvor godt Sunil har det i dag! Han deltar i terapiklasser, lærer å fargelegge og har begynt å synge sanger, smiler Surya Bhakta Prajapati fornøyd. Prajapati kommer fra det samme kvartalet som Sunil, kalt Pottery Square, der det har blitt laget leirkrukker i århundre. Men viktigere: Prajapati er direktør for Resource Center for Rehabilitation and Development (RCRD), en partnerorganisasjon til Redd Barna som i mange år har gitt skolegang og støtte til barn med funksjonsnedsettelser i den berømte gamlebyen.

- Sunil bor i nabolaget og er elev ved vår skole. Etter jordskjelvet ble han veldig stille. Han ville ikke snakke. Moren fortalte at han ikke ville gå fra henne. Han ville ikke leke. Han var stille og svært traumatisert, forteller Prajapati om den 13 år gamle gutten.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
- Etter jordskjelvene ville han ikke gå fra meg, forteller moren til Sunil, Sri Maya.

 

Bor under blikktak

Moren til Sunil, Sri Maya, forteller:
- Etter jordskjelvene ville han ikke gå fra meg. Men nå, seks måneder etter, er han langt bedre. Han snakker med selvtillit og er i stand til å uttrykke seg. Han husker hva som skjedde de dagene jordskjelvet rammet oss, og han forteller meg hva han lærer på skolen. Når jeg ber om hjelp, forsøker han alltid å gjøre sitt beste.

Mor og sønn bor nå under et blikktak på skolens område, et lite rom som er omgjort til midlertidig hjem, med seng, kjøkken, tv og annet man trenger. Det var skolen og direktøren som tilbød familien plassen etter at de først bodde i en større leir. Huset, i likhet med store deler av bygningene i Bhaktapur, ble ødelagt av jordskjelvene og etterskjelvene i april og mai.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Sunil og Surya Bhakta Prajapati.

 

Vil flytte tilbake

13-åringen er kjent i gatene og naboene hilser smilende når vi kommer gående sammen med ham tilbake til bydelen der krukkemakerne er i full gang igjen med arbeidet. Sunil, som har en enorm energi og utforskertrang i seg, blir sjenert når vi stiller spørsmål. Men når direktøren snakker med ham, svarer han:

- Vil du bo her igjen? spør Prajapati.
- Ja, jeg liker meg her.
- Hva liker du best å gjøre?
- Jeg liker å lage krukker (gjør bevegelser med hendene).
- Vil du bygge hus igjen? Vil du flytte tilbake?
- Ja, jeg skal bygge et stort hus!

 

Mistet tre elever

- Det er ikke bare Sunil som har fått hjelp fra vår organisasjon, forklarer Prajapati. Etter jordskjelvene gjorde de vurderinger av til sammen 225 barn med funksjonsnedsettelser i Bhaktapur. De fleste var traumatisert og hadde psykiske problemer.

- Vi mistet tre elever med funksjonsnedsettelser som følge av jordskjelvet. De kunne ikke fortelle hvor de var, eller rope på hjelp. De ble begravd under husene, sier Prajapati, og blir rørt av de vonde minnene.

- Svært få i Nepal var forberedt på skadene som jordskjelvene forårsaket. Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare både fordi de ikke forstår hva som skjer når bakken beveger seg, og fordi deres funksjonshemninger gjør det vanskeligere å bevege seg og kommunisere.

- Mange skoler var ikke forberedt på naturkatastrofer og hadde ikke planlagt godt nok. Ingen hadde kunnskap om hva som kunne skje, sier han.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
13-år gamle Sunil hopper glad og fornøyd gjennom gamlebyen Bhaktapur i Nepal.

 

Utviklet database

Resource Center for Rehabilitation and Development (RCRD) har utviklet en database for å undersøke hvordan barn med spesielle behov har det nå etter jordskjelvene, blant annet boforholdene. Over hele Nepal får nå skoler informasjon om hva de kan gjøre neste gang et jordskjelv eller lignende katastrofe skulle skje, for eksempel flom, jordskred eller lignende.

Prajapati fant Sunil og moren i en leir like ved, kort tid etter jordskjelvet.

- Moren fortalte at det var problematisk fordi Sunil er litt hyperaktiv. De spurte om vi kunne finne en egen bolig til dem. Vi sa vi kunne hjelpe, satt opp blikkboligen, ga dem 3000 nepalske rupees (kr 230), myggnetting, kjøkkenutstyr og annet, forteller Prajapati. Fra før var moren og Sunil svært fattige, etter at faren døde for et år siden. Om og når hun klarer å bygge opp igjen huset på Pottery Square er helt uvisst, en skjebne de deler med tusener av nepalere i de verst rammede distriktene. I mellomtiden bor mange under blikkplater og i midlertidige boliger. Og mange frykter vinteren som står for døren i Nepal.