Siden Nilofars pappa er død, er det den eldste onkelen som er familiens overhode og som bestemmer alt som har med familien å gjøre, inkludert utdanning og giftermål. Denne onkelen sa først blankt nei til Nilofars ønske om å bli jordmor, men snudde. Nilofar fikk likevel begynne på utdannelsen, som ble avsluttet i januar i år.

Stolt og glad

Foto: Redd Barna/Zubair Shairzay
- At jeg nå er ferdig utdannet har vært til stor inspirasjon for andre jenter i landsbyen. Nå snakker flere om å ta utdannelse, både innen helse og skole, forteller en stolt og glad Nilofar.

- Jeg er stolt og glad over å ha klart alle eksamener. Nå er jeg en ordentlig jordmor, smiler Nilofar. – De to årene med studier, laboratorie-øvelser og praktisk arbeid på fødeklinikk har lært meg utrolig mye. Jeg føler meg trygg på at jeg kan takle de aller fleste vanskelige situasjoner som jeg måtte komme i på den lokale klinikken og ved hjemmefødsler.

I Afghanistan blir mange gravide nektet av sine menn både medisinsk hjelp og å få føde i trygge omgivelser på en føde/helse-klinikk. For Nilofars tante, som er gift med familiens overhode, fikk denne holdningen katastrofale følger. For to-tre år siden mistet hun et barn og holdt selv på å dø under en komplisert hjemmefødsel der det bare var «kloke koner» tilstede. Det var etter denne episoden at Nilofars onkel snudde og ga henne tillatelse til å bli jordmor.

Forløste tanten sin

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
- Når jeg hører et nyfødt barn skrike, er alle bekymringer og all slitenhet som visket bort. Da vet jeg at forløsningen har gått fint, at barnet er friskt og at jeg har hjulpet et nytt liv til verden, sier Nilofar (22)

I fjor ble Nilofars tante gravid på nytt. Nok en gang ble hun nektet å føde på helseklinikken. Nilofar stråler når hun forteller hvordan det gikk denne gangen.

- Nå var det jeg som var nesten ferdig utdannet jordmor, som tok imot barnet. Fødselen var helt uten komplikasjoner. Jeg kunne legge en frisk og fin gutt til tantes bryst. Hun var kjempeglad, og det var onkel også. Han kom med gaver til meg etterpå.

Nilofar har allerede gjort mye for å hjelpe kvinner og barn når hun har vært hjemme på ferie. Men nå er hun ferdig utdannet, og skal over i en meget krevende jobb som jordmor ute i distriktet. Hvordan ser hun på å måtte være disponibel for de fødende til alle døgnets tider?

- Jeg vet at studenttilværelsen er over, og at det blir hektisk og travelt framover. Men jeg elsker utfordringer! Når jeg hører et nyfødt barn skrike, er alle bekymringer og all slitenhet som visket bort. Da vet jeg at forløsningen har gått fint, at barnet er friskt og at jeg har hjulpet et nytt liv til verden.

Vil vise at kvinner kan gjøre en innsats

Jordmorskolen har ført til store endring i Jawzjan-provinsen. Blant annet har dødeligheten bland fødende og nyfødte gått kraftig ned. Fram til Redd Barna startet jordmorskole i 2004 var det bare 6 jordmødre på over 300 000 innbyggere.  Nå er 13 nye jordmødre utdannet. Alle forplikter seg til å reise hjem for å virke som jordmødre blant sine egne.
Nilofar gleder seg til å arbeide for fullt som jordmor.

- Jeg vil arbeide hjemme fordi behovet er så stort, men også fordi jeg vil vise folket mitt – særlig mennene - at kvinner kan gjøre en viktig innsats for lokalsamfunnet. At jeg nå er ferdig utdannet har vært til stor inspirasjon for andre jenter i landsbyen. Nå snakker flere om å ta utdannelse, både innen helse og skole.

- Dessuten ble jeg valgt av landsbyen min til å ta jordmor-utdannelsen. De ga meg tillit, og jeg skal ikke skuffe dem!

Historien om hvordan den unge afghanske kvinnen fikk kjempet seg til å få begynne på jordmorskolen stod å lese i Redd Barna-magasinet nummer 4/2012