Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Ami (7) var på skolen under jordskjelvet og tsunamien som traff byen hennes for én måned siden. Hun var veldig redd for at det hadde skjedd noe med moren hennes. Her er Ami og moren på skolen som brukes som evakueringssenter i noen dager til.

– Jeg var fra meg av bekymring. Arbeiderne i fabrikken der jeg jobbet ble evakuert etter tsunamivarselet 11. mars. Etterpå var det helt umulig å bevege seg rundt. Det var gjørme overalt og helt umulig å ringe, forteller Sayaka Ohara (35), mens hun minnes med forferdelse hendelsene for en måned siden.

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Sju år gamle Ami viser fram tingene som ligger igjen i huset hun og moren leide. Bøkene og lekene hennes er enten ødelagt eller fulle av gjørme, og kan ikke brukes igjen.

Førsteklassingen Ami var på skolen da jordskjelvet rammet kystbyen i Miyagi-distriktet 40 mil nord for Tokyo. På grunn av tsunamivarselet dro Amis besteforeldre til skolen hennes, ettersom den også fungerte som evakueringssenter. De neste dagene gikk uten at Ami og besteforeldrene visste hva som hadde skjedd med moren.

– Jeg ble veldig glad da jeg så henne, sier Ami stille. Hun og alenemoren Sayaka bor nå i gymsalen på Kazuma barneskole. På dagtid deltar Ami i et Redd Barna-opplegg som heter ”barnevennlige plasser”, og som bidrar til å bringe en viss grad av normalitet tilbake til hverdagen hennes. Redd Barna har opprettet 19 slike plasser i de hardt rammede Miyagi og Iwate-distriktene.

– Jeg liker godt å være der, og å leke med vennene mine. I dag lærte vi et kortspill som heter Uno, forteller hun.

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Sayaka viser hvor høyt vannet stod under tsunamien. Hele førsteetasjen var fylt av sjøvann og gjørme, og de kan ikke flytte tilbake til huset.

Vil ta et helt år å rydde opp

Ishinomaki er fortsatt full av gjørme og søppelhauger, ødelagte biler som ligger på taket og store skip som ligger helt surrealistisk plassert midt i sentrum. Boligområder, butikker og industrifelt er helt ødelagt, knust av jordskjelvet og deretter gjennomskylt av bølgen. Mye er borte, og de bygningene som nå står igjen må rives. Regjeringen i Japan regner med å bruke et år bare på å rydde opp, og deretter to år på gjenoppbygging. Sayaka Ohara leide huset hun og datteren bodde i. Nå ser det ikke ut her. Sayaka peker på vannmerket på veggen, det er like høyt som henne selv. Hauger av personlige eiendeler ligger utenfor, enten ødelagt eller for møkkete å redde. Ami er stille.

– Jeg tok henne ikke med første gang jeg kom tilbake. Jeg forberedte henne på synet ved å ta bilder, forteller moren.

Nå håper de å flytte inn hos Sayakas foreldre i løpet av to uker. Hun har ikke noe jobb å gå til. Hun mottar sosialstøtte som mange andre. Det har nettopp vært skolestart i resten av landet, men i dette området regner man med å være tilbake på skolen innen 21. april. Det betyr at alle som i dag sover i klasserom må ut, enten over i gymsalen eller andre plasser. En snau halv million mennesker bodde på evakueringssentrene den første tiden, tallet er nå trolig nede i 150.000.

– Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, sier Ami, som vil bli tegneserieforfatter når hun blir stor.

Bygger midlertidige boliger

De japanske myndighetene får ros for å ha gjort en fantastisk jobb både i den umiddelbare humanitære situasjonen som oppsto, i oppryddingen og i den påbegynte gjenoppbyggingen. I Miyagi alene regner man med at det er behov for 30.000 midlertidige boliger. I løpet av en måned vil 4.300 hus stå klare i 13 byer.

I samarbeid med myndighetene jobber Redd Barna spesifikt med barns behov for beskyttelse og utdanning. I tillegg til barnevennlige plasser har Redd Barna kjøpt 5500 skolesekker med innhold, ettersom barnas skoleutstyr er borte. Redd Barna vil opprette et fond som skal støtte prosjekter for barn i lokalsamfunnene de neste tre årene.

Les Philips blogg fra Japan her >

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Som så mange andre japanere står Ami og Sayaka sammen, og de er fast bestemt på at de vil klare å bygge opp livene sine på nytt. - Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, sier Ami, som drømmer om å bli tegneserieskaper når hun blir stor.