Foto: UNESCO/D. Willetts
Barn på flukt trenger trygge rammer rundt seg der de bor. Trine Utne bidro til at barn som var alene fikk omsorgspersoner. Her fra en skole i Kakuma.

- Fysisk er jeg hjemme i Trondheim, men mentalt sett er jeg i Kenya. Jeg tenker mye på de jeg måtte reise fra, sier Trine Utne.

Hun jobber til vanlig i BUF-etat i Trondheim. Som medlem av Redd Barnas beredskapsgruppe er hun klar til å rykke ut på oppdrag på 72 timers varsel. Nylig kom hun hjem fra ni måneder i en flyktningleir i Kakuma, vest i Kenya. Leiren huser flyktninger fra 16 ulike afrikanske nasjoner, blant annet Eritrea, Somalia, DR Kongo og Sør-Sudan. Trine ble hyret inn av FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, for å jobbe med systemer som skal sikre barns beskyttelse i leiren.

Alene på flukt

- Målet var at alle barn som manglet en forsørger skulle få en vurdering, for å finne ut hva som skulle skje med dem senere i livet. Skulle en tante få omsorgen, eller skulle de sendes videre til et annet land, for eksempel, forklarer Utne.

Kakumaleiren har eksistert siden 1992, og ble opprinnelig opprettet for å huse flyktninger fra Sudan. Siden den tid har mye endret seg i regionen, og i dag er det flest somaliske flyktninger i leiren, samt noen fra DR Kongo, Etiopia, Burundi og Uganda. Siden starten av 2010 har antall mennesker i leiren økt med 21 prosent, og det bor i dag rundt 80 000 mennesker der. Blant disse er det minst 4500 barn som har kommet alene uten en familie.

- Mange av barna som kom alene hadde kommet bort fra foreldrene sine da de flyktet fra hjemstedet. Noen fortalte at landsbyen ble angrepet og bombet, og noen hadde også sett foreldrene sine bli skutt. De måtte legge på sprang, og fant andre barn i skogen som de flyktet videre med. Andre igjen hadde funnet en slektning eller en nabo som de kom til leiren sammen med. Men det betød ikke alltid at dette var personer som kunne ta vare på dem også i leiren, sier Utne.

Historien om "George"

Foto: UNESCO/D. Willetts
Hver dag kommer det mellom 70-80 barn uten omsorgspersoner til Kakuma. Den siste tiden Trine var der kom det særlig mange fra Sør-Sudan. Bildet viser elever som står oppstilt på rekke og rad.

En av dem hun ble kjent med gjennom sitt arbeid var en gutt hun kaller ”George”, som hun også har skrevet om i bloggen sin. Han er 13 år og kom alene til leiren for fem år siden. Moren døde da han var fire og faren da han var fem. George og hans eldre søster reiste sammen gjennom fire land før også søsteren døde. Han ble tatt hånd om av tilfeldig forbipasserende som tok han med til Kakuma. Da det ble kjent i leiren at han var HIV-smittet ble det vanskelig for ham å få seg venner.

- Jeg så fort at den eneste utveien for George var å bli flyttet til et sted hvor han kunne begynne på nytt, uten å bli stigmatisert på grunn av at han hadde HIV. Nå bor han foreløpig hos en familie i Nairobi, som er flyktninger av samme nasjonalitet som ham. Han holdt kontakten med oss i Kakuma, og det går bra med ham i familien og på skolen. Han skal videre til USA, hvor han vil få bedre oppfølging av sykdommen, og jeg er sikker på at han vil klare seg bra til tross for utfordringene med helsa. Endelig kan han få han en barndom, sier Utne.

Verdifull erfaring

Trine Utne var også i flyktningleiren i Dadaab, øst i Kenya, for å finne ut hvordan arbeidet med barns beskyttelse kunne styrkes der. Tilbake i Trondheim har hun med seg mange nye erfaringer som hun også kan bruke i jobben i BUF-etat.

- Det er viktig å bruke god tid på å veilede ikke etnisk norske familier inn i vår kultur. Kommer du rett fra en flyktningleir er selv det å skulle bruke bankkort en utfordring, så vi kan ikke ta det for gitt at folk skjønner hvordan ting fungerer her i Norge. Her har vi mye å lære, og vi kan godt være litt mer ydmyke i møte med andre kulturer.

Oppdraget i Kakuma var Trine Utnes andre, og hun er klar for flere turer ut i felt. På spørsmål om hva hun ville svart dersom hun på nytt ble spurt om å dra ut for Redd Barnas beredskapsgruppe svarer hun kontant:

- Når går flyet?

Redd Barnas beredskapsgruppe

Redd Barnas beredskapsgruppe består av personer med barnefaglig kompetanse som skal hjelpe barn i krig og krise. Hovedmålene er å bidra til at barns behov for beskyttelse og muligheter til utvikling i krisesituasjoner blir ivaretatt, samt bidra til at retningslinjer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) for beskyttelse og omsorg for flyktningbarn blir kjent, forstått og satt ut i livet.