Foto: Redd Barna/Katie Seaborne
– Vi prøver å finne måter å overleve på, sier Tienegue (70). Men både han og resten av landsbyen er nå bekymret for hvordan de skal overleve matkrisen som har rammet Mali.

Wanadiougou, Douroli og Tienegue har vært venner siden barndommen. Fremdeles er de tre mennene naboer i landsbyen Diema i Kayes-regionen i Mali. Trioen er hardt rammet av tørken, som har ødelagt avlingene i området der de bor. Høsten 2011 regnet det ikke i det hele tatt, og fremdeles er det veldig tørt i Mali. 

– Problemene startet for to år siden; vi har så mange problemer nå. Hovedproblemet er vann. Før hadde vi en dam som vi har bygget selv, men den ble ødelagt, og nå kan vi ikke lenger oppbevare det lille regnvannet som kommer. Dammen var vår store stolthet, men nå virker den ikke lenger, sier Wanadiougou.

– Vi har en brønn også. Den pleide å være full, men nå er den tom. Vi er bønder, og vann er det aller viktigste for oss. Før høstet vi mangoer tre ganger i året! Men nå kan vi ikke vanne jorda, og da får vi ingen mangoer i det hele tatt, sier Douroli.

Foto: Redd Barna/Katie Seaborne
– Vi er bønder, og vann er det aller viktigste for oss, sier Douroli (69). Men dammen er ødelagt, brønnen tom og regnet uteblir. Det fører til at husdyrene dør og avlingene feiler.

Kampen for å overleve

I år har de tre vennene har bare fått en liten avling med hirse. Det er ikke nok for at de og familiene deres skal overleve frem til neste innhøsting. Tørken har også ført til at husdyrene deres dør – til sammen har de mistet mer enn 1000 dyr. Nå er de tre fedrene redde for fremtiden og hvordan det vil gå med familiene deres og landsbyen.

– Vi prøver å finne måter å overleve på. Først dro brødrene og sønnene våre av gårde på jakt etter arbeid. Mange har forlatt Mali og reist til Spania eller Frankrike etter å ha brukt alle pengene de har spart opp etter mange års jordbruk for å kjøpe flybillett. Av og til sender de penger hjem hit. Andre har reist til Elfenbenskysten eller Mauritania, forteller Tienegue.

– Av og til sender de oss brev og noen ganger ringer de og forteller hvordan det går med dem. Vi vet at de har det veldig tøft – noen er i Europa ulovlig. Men hvis du ikke har noe, kan du ikke bli her. De som drar leter etter en måte å overleve på og å holde resten av oss som er her i Diema i live, sier Douroli.

Foto: Redd Barna/Katie Seaborne
Wanadiougou (65) er glad for at han og de andre i landsbyen Diema nå skal få verdikuponger de kan bytte inn i jordbruksutstyr så den neste avlingen skal bli bedre samt fôr til husdyrene fra Redd Barna. Det betyr at de ikke mister hele levebrødet sitt i tørke- og matkrisen.

– Ja, hvis de jobber veldig hardt, kan de både forsørge seg selv og ha litt igjen for oss her hjemme. Men det er aldri mye. Vi får kanskje penger tilsendt tre ganer i året, av og til bare én. Noen gjør strøjobber, andre klarer ikke å finne arbeid på flere måneder. Hvis vi virkelig sliter med å få tak i noe å spise, ringer vi dem og ber om hjelp. De vet at det er ille her hvis vi ringer, forklarer Wanadiougou.

Barna må slutte skolen

Før spiste de både forkost, lunsj og middag. Nå har de kun mat nok til ett måltid om dagen.

– Av og til drikker vi litt melk til frokost, men det er ikke alle som har melk. Det er folk her i landsbyen som går i mange dager før de spiser noe. Barna våre blir syke – det er kvinnene og barna som rammes hardest. Og vi har ikke noe helsesenter her, sier Tienegu.

Foto: Redd Barna
Jakten på vann til mennesker og husdyr tar opp stadig mer tid av dagliglivet i de tørkerammede delene av Mali.

Landsbyen har en skole, som er bygget for penger som venner og slektninger i utlandet har sendt hjem.

– Men det er vanskelig å sende alle barna til skolen, for det koster penger. Og hver gang vi har problemer som nå, kan vi ikke sende noen av barna til skolen i det hele tatt, sier Wanadiougou.

Nødhjelpen i gang

Til sammen 4,6 millioner mennesker i Mali er rammet av matkrisen, som er et resultat av fjorårets tørke og sviktende avlinger. Redd Barna er i gang med nødhjelpen for å hjelpe de hardest rammede.

For de tre vennene Wanadiougou, Douroli og Tienegue og resten av landsbyen deres betyr det at de får verdikuponger de kan bytte inn i jordbruksutstyr så den neste avlingen skal bli bedre samt fôr til husdyrene slik at de skal overleve tørken og familiene ikke mister hele levebrødet sitt.