Hvis offentlige myndigheter og ansatte har grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling, har de plikt til å melde saken videre til barnevernet.
- Meldeplikten er en mulighet, ikke bare en plikt. Men det er en mulighet du ikke kan gå utenom. Leger, tannleger, lærere og førskolelærere er tett på barna over lang tid, og er de som kan se om barna trenger hjelp, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Janne A. Ottestad sier at som offentlig ansatt har du et personlig ansvar for å melde fra om barn du er bekymret for. Meldeplikten går foran taushetsplikten.

Personlig ansvar

Redd Barna arrangerte i dag et møte om meldeplikten, som et ledd i de nasjonale forstyrringsukene, hvor voksne blir bedt om å melde fra om barn som de mistenker er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Janne A. Ottestad, seniorrådgiver i Statens Helsetilsyn snakket blant annet om taushetsplikten i forhold til meldeplikten.
- Du bryter ikke din taushetsplikt hvis du sier fra. Som offentlig ansatt har du et personlig ansvar for å melde fra når et barn trenger hjelp, sier Ottestad.

Mia C. Myhre er barnelege og forsker på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har vært med å utarbeide en håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling. Hun sier det kan være vanskelig å se om en skade på et barn er påført.
- Du kan se om det foreligger andre skader, og gamle skader. Vi må tørre å se etter barnemishandling, og vi må tørre å varsle. Barnemishandling skjer. Desto verre det er, desto vanskeligere er det å tro på. Du ser det ikke før du tror det, sier Myhre.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Tannlege Anne Rønneberg fikk Redd Barnas barnerettighetspris for å tale barnas sak. Tannhelsetjenesten ser barn jevnlig, og skal melde fra om skader som de mistenker kan skyldes vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Ser barn jevnlig

Anne Rønneberg er tannlege og universitetslektor, og hun vant Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris i 2012 for sitt arbeid for å øke tannhelsetjenestens ansvar for å avdekke og melde fra om sin bekymring for et barn.
- Tannhelsetjenesten ser barn jevnlig, og veldig mange av skadene, både fysisk og seksuelt, er i ansiktsregionen. Tannhelsetjenesten skal se et helt barn. Vi har heldigvis blitt mye flinkere til å melde fra om barn vi er bekymret for, sier Rønneberg.

Seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, Åse Bratterud, har samarbeidet med Redd Barna i over fem år for å utvikle barnehagen som forebyggende arena.
- Over 90 prosent av alle barn under skolepliktig alder er i barnehagen. De ansatte i barnehagen er de nærmeste til å oppdage og følge opp barn som har det vanskelig hjemme, sier Bratterud.
Gjennom prosjektene «Små barns rett til beskyttelse» og «Barnehagen som barneverntiltak» har hun vært med på å sette i gang aktiviteter knyttet til barnehagene, barnevernet og høyskolene som utdanner førskolelærere og barnevernspedagoger i Midt-Norge. Undersøkelser viste at 60 prosent av barnehageansatte i Midt-Norge har vært alvorlig bekymret for et barns omsorgssituasjon, og over 80 prosent ønsker økt samarbeid med barneverntjenesten.
- Det er behov for å få til et godt samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste. Det at man har et godt samarbeid, gjør at det blir flere meldinger. Det er muligheter for samarbeid i lovverket. Vi må gi opplæring i hvordan man kan tolke lovene i grunnutdanningene, sier Bratterud.