Foto: Redd Barna
Marianne Borgen er glad for at Audun Lysbakken selv stilte foran FNs barnekomité for å svare på spørsmål om barns rettigheter i Norge.

Lysbakken listet i sitt innledningsforedrag opp en rekke områder der regjeringen arbeider for å styrke barns rettigheter. Det er en imponerende liste sammenlignet med mange andre lands innsats på dette området.

Barnekomiteen på sin side etterlyste konkrete resultater av arbeidet for barna. De etterspurte et nasjonalt system for overvåking og evaluering av kvaliteten innenfor barnevernet, og de ville ha tall på bordet for hvor mange barn som er utsatt for kjønnslemlestelse.

Hvordan blir barn hørt i Norge?

Lothar Krappmann viste innledningsvis til sitt møte med barn i Norge under Barnehøringen høsten 2009.

– Hva gjøres for å sikre barns rett til å bli hørt?, spurte Krappmann statsråden.

Krappmann viste til at de barna han hadde møtt ga uttrykk for at de i liten grad fikk svar og tilbakemeldinger på spørsmål de var opptatt av, tiltross for mekanismer for å ivareta denne retten.

– Vi er overrasket over å se at barn fortsatt soner i fengsel sammen med voksne i Norge. Dette bryter med barnekonvensjonen og komiteen har tidligere uttrykt bekymring for dette, fortsatte Krappmann.

Foto: Redd Barna/Marianne Hagen
Leder for Redd Barnas Norgesprogram Marianne Borgen var til stede da statsråd Audun Lysbakken ble grillet av FN.

Lysbakken forklarte at det nå etableres to egne enheter for barn med til sammen ti plasser i norske fengsel. Barnekomiteen benyttet den anledningen til  å advare mot etableringen av egne barnefengsler. Dette mente de at kan føre til at flere barn blir fengslet i stedet for at det finnes andre løsninger.

Enslig mindreårige asylsøkere

Komiteen var opptatt av situasjonen for asylsøkerbarna i Norge. Lysbakken gjorde det klart at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år ikke skal behandles som voksne.

– Disse barna trenger skreddersydde tiltak. Når disse barna ikke er kommet under barnevernets omsorg skyldes det de høye ankomsttallene, forklarte statsråden samtidig som han fastholdt at en omsorgsreform der barnevernet overtar ansvaret for disse barna er det politiske målet.

Et hovedprinsipp i barnekonvensjonen er barnets beste. I alle avgjørelser som berører barn skal dette hensynet sikres.

Mer ressurser til barnevernet

Statsråden var klar i sin tale når det gjaldt styrkingen av det lokale barnevernet gjennom 400 stillinger og tiltak for å styrke koordineringen mellom ulike tjenester. Komiteen henviste til det kommunale selvstyret i Norge og lurte på hvordan statsråden kunne forsikre at dette ble resultatet. Lysbakken viste til at dette er klare politiske føringer men han åpnet opp for andre virkemidler dersom dette ikke lykkes.

I sin foreløpige oppsummeringen sa Norges rapportør Lothar Krappmann,  at det fortsatt er rom for forbedringer og at en utfordring er å måle resultatene av arbeidet som gjøres. Statsråden forsikret at komiteens gjennomgang vil påvirke utviklingen i Norge. Den 29. januar gir komiteen sine avsluttende merknader til Norge og det er i oppfølgingen av disse at staten viser om de tar styrking av barnerettighetene på alvor.