Foto: Redd Barna
– For å sikre god økonomisk og sosial utvikling må det investeres massivt i landbruk, planting av skog, stoppe utbredelsen av ørkenen, gi folk en utdannelse innen områder som kan støtte utvikling i distriktene som smed, lærer, politi, sier Poul Brandrup, landdirektør i Redd Barna.

80 prosent av afghanere bor på landsbygda. Likevel har store deler av pengestrømmen til Afghanistan ikke ført til mye så positivt for folk flest, mener Redd Barnas landdirektør i Afghanistan, Poul Brandrup. 

I dag lever 70 prosent av befolkningen i fattigdom – én av tre i ekstrem fattigdom. Gjennomsnittlig levealder er 44 år og barnedødeligheten er skyhøy.

– Det går mot en humanitær katastrofe i Afghanistan. Det overveidende flertall ser ingen stor bedring. For å sikre god økonomisk og sosial utvikling må det investeres massivt i landbruk og planting av skog. Utbredelsen av ørkenen må stoppes. Og folk må få utdanning innen områder som kan støtte utvikling i distriktene som smed, lærer og politi, sier Brandrup.

En stor andel av befolkningen i Afghanistan er barn. Gjennomsnittsalderen i landet er 17,6 år.  Barn og unge trenger en utdanning og en jobb de kan leve av slik at de kan skape seg en fremtid og et levebrød, mener Brandrup.

Store naturressurser

Afghanistan har relativt store naturressurser, som stort sett ikke blir utnyttet på grunn av urolighetene i landet og mangel på infrastruktur.

– Den viktigste verdiskapningen i landet foregår innenfor landbruket, hvor det dyrkes en del forskjellige avlinger. En betydelig del av økonomien styres av opiumsdyrkere. Afghanistan er i dag blant verdens største narkotikaprodusenter, og en fattig bonde tjener mange ganger mer på å dyrke opiumsvalmuer enn andre avlinger, sier Brandrup. 

– NATO sammenblander roller

Foto: Redd Barna/Karin Beate Nøsterud
Rollen til humanitære aktører som Redd Barna, i Afghanistan er nettopp at de ikke skal bli sett på som en part i en konflikt. Uanhengigheten gir organisasjonen spillerom.

Brandrup er for tiden på besøk i Oslo. Her har blant annet møtt representanter fra det norske forsvarsdepartementet og Stortinget for å diskutere sammenblandingen av humanitær og militær innsats.

– Svaret på problemene i Afghanistan er utvikling, men å ta penger fra bistandsorganisasjoner og legge de inn som en del av den militære innsatsen er svært uheldig. Uttalelsen fra NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen om at humanitære organisasjoner representerer "den myke maken" i Afghanistan er en særdeles uheldig uttalelse, sier Brandrup.

Unik adgang til områder

Rollen til humanitære aktører, som Redd Barna, er nettopp at de ikke skal bli sett på som en part i en konflikt.

– Vi har en unik adgang til landsbyer, samfunn og kulturer og løser utviklingsoppgaver på distrikts- og landsbynivå. Men hvis vi blir sett på som den myke makten under den militære tilstedeværelsen i Afghanistan blir vi en del av konflikten. Våre muligheter for å arbeide vil også svekkes, sier Brandrup. 

Vil klare seg selv

Han sier det som fakttisk skjer er at når en militæroffensiv starter, stopper skoler, helseklinikker og alt annet i landsbyen opp. Det er svært få tilfeller at militær tilstedeværelse gir hjelpearbeidere trygghet. Holdninger vi møter på landsbygda er at det eneste de drømmer om er å leve uten både militære styrker og Taliban. De sier at de klarer seg best uten innblanding, sier Poul Brandrup.

Han forteller at Redd Barna har god erfaring med å arbeide gjennom lokale strukturer.

– Vi samarbeider med eldreråd, barnekomiteer, med flere. Lokalt og på distriktsnivå fungerer styringsmekanismene godt i Afghanistan, selv om det ikke eksisterer på nasjonalt nivå. Militære grupper skaper en åpen konflikt og uro på landsbygda, sier Brandrup.