Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Fatima og resten av familien vet ikke hvor de skal sove neste natt. De må forlate hønseriet der de har leid et rom fordi de ikke har penger til å betale husleien.

Et sted i Bekaa-dalen har en gruppe flyktninger slått seg ned i et hønsehus. Forholdene i det lange, smale huset er svært kummerlige; blant annet mangler de rent vann. 

Fatima har flyktet sammen med hele storfamilien: foreldre, åtte yngre søstre i tillegg til sin egen ektemann og tre små barn. Da de forlot Aleppo for en måned siden var minstebarnet Sarah bare fire uker gammel.

– Huset vårt ble bombet og raste sammen da vi var på besøk hos naboene. Vi overlevde heldigvis, men flyktet i klærne vi stod i og fikk ikke med oss noe. Ja, vi er i sikkerhet her i Libanon, men det er også det eneste. Vi hadde store problemer med å komme oss over grensen fra Syria til Libanon. Og da vi endelig var i sikkerhet i Libanon, hadde vi ingen steder å gjøre av oss. De første nettene sov vi på gata og i parker. Det var vanskelig med tre så små barn, forteller Fatima.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Sarah (2 måneder) har vært på flukt halve livet. Familien har overnattet i parker og på gata.

Kastet ut

Familien på 14 fant til slutt rommet i det nedlagte hønseriet. Men Fatimas far ble skadet under flukten og klarer ikke å skaffe nok penger til leien. Så den dagen vi besøker familien, har de fått beskjed om å pakke de få sakene sine og forlate rommet i hønsehuset.

– Vi har ikke noe sted å bo. Vi må ut om to-tre dager. Det blir tilbake til gata og parker. Hvordan skal det gå nå når det nærmer seg vinter og temperaturen går ned under null om natten, spør Fatima med tårer i øynene.

Det er et øde landskap de holder til i: tørt og fullt av sand og støv. Mens mennene prøver å få dagarbeid, holder kvinnene det så rent rundt seg som de kan. Om ettermiddagen sitter de voksne i skyggen og funderer på hvordan de skal klare å skaffe neste måltid.
Støtte fra Redd Barna

Flyktningene klarer knapt å finne mat fra dag til dag selv med stor innsats, og er helt avhengig av støtte fra humanitære organisasjoner. I hønsehuset har de mest sårbare familiene fått hjelp fra Redd Barna, som har forsynt dem med blant annet tepper, sko og klær.

Det gjør ikke situasjonen enklere at Fatima ikke klarer å amme babyen sin. Om det er på grunn av fysiske begrensninger eller stress vet hun ikke, men babyen er avhengig av pulvermelk for å overleve. Og den er ikke lett å få tak i. Babyen, som er blitt to måneder gammel, ser tynn og underernært ut.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Zeinab (7) og Khalid (8) er blant de flere tusen syriske barna som har fått støtte fra Redd Barna til å begynne på den lokale skolen i Libanon. De har blant annet fått skolesekk og skolebøker fra organisasjonen.

– Å skaffe mat og melk til barna er en kamp fra dag til dag. Og så blir vi slitne, både barn og voksne, av å bo så trangt. 14 mennesker sover i samme rom. Men det er selvsagt bedre enn å bo på gata.

Tilbake på skolen

– Jeg er kjempeglad for å få begynne på skolen igjen, sier Khalid (8) som bor i samme hønsehus som Fatima.

For få dager siden var han på plass i klasserommet, godt hjulpet av Redd Barna.
Khalid og familien hans flyktet fra Syria for fire måneder siden. Khalid gikk i 1. klasse hjemme i Homs, men skolen ble bombet og brant ned.

– Jeg ble utrolig lei meg da mor fortalte hva som hadde skjedd med skolen min. Og rett etterpå måtte vi flykte. Etter det har jeg ikke gått på skole, og det er kjedelig, forteller Khalid.

Nå bor han sammen med storfamilien i hønseriet.

Redd Barna har i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner jobbet iherdig den siste måneden for å få registrert de syriske flyktningbarna i skolen i Libanon. Noen av barna har allerede vært utenfor skolen et helt skoleår. Så langt har over 3500 barn blitt registrert bare i Bekaa-dalen mot grensen til Syria. Fra Redd Barna får hvert barn splitter ny skolesekk, skrivesaker, skolebøker, skoleuniform og stipend for å betale skolepenger. Dette må til for at barnet skal få plass i skolen i Libanon.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Barna som har flyktet fra Syria har mistet de fleste av de faste holdepunktene i livet.

Viktigst med skole

– Vi flyktet fra Syria blant annet fordi skolesystemet har brutt sammen. Får ikke barna gå på skole, har de ingen framtid, sier Alaa, Khalids onkel.

Den eldste datteren hans, Zeinab på 7 år, har også begynt på skolen sammen med fetter Khalid. Etter sin første skoledag er hun slett ikke sikker på om skolen er noe for henne, for den er ganske skummelt, betror hun oss.

– Små barn forstår ikke helt konsekvensene av ikke å få skolegang, humrer faren hennes.

– Men vi voksne vet utmerket godt hvor stor betydning utdanning har. Det viktigste for meg nå er at barna mine får gå på skole etter hvert som de vokser til, sier Alaa.

Khalid er i gang, riktig nok to uker etter ordinær skolestart, og bobler over av begeistring:

– Jeg håpet aller mest å få en lærer som liker meg. Og vet du, hun liker meg – og jeg liker henne også!

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Storfamiliens hovedprioritering er å sende barna på skolen.