Foto: Lisbeth Michelsen/Redd Barna
Den nye rapporten fra SaLTo viser at det er en økning i antall unge som er gjengangere, det vil si unge som begår lovbrudd gjentatte ganger. Illustrasjonsfoto.

SaLTo, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, har nå kommet med en ny rapport om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo med tall fra 2017.  I rapporten kommer det frem at familiens bosituasjon og ressurser påvirker de unges hverdag og fremtidige muligheter. Når familier bor trangt begrenser det muligheter for de unge til å ha venner på besøk, og det kan resultere i mye tid ute. Økt ferdsel i det offentlige rom øker sjansen for å havne i uønskede situasjoner og miljøer, samt bli kontrollert av politiet og dermed havne i politiets registre.
- De unge søker seg til offentlige rom, fordi de ikke har plass nok hjemme. Hvis de ikke møter et godt fritidstilbud som treffer dem, eller et system som fanger dem opp, så havner de i tilfeldige grupperinger, og ofte også kriminelle miljø, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Krevende leiemarked og kommunale boliger

Foto: Lisbeth Michelsen/Redd Barna
Mange barn bor store deler av oppveksten i kommunale boliger, som ikke er tilpasset barnefamilier. Barnefamilier kan bli plassert i samme oppgang som personer som sliter med rus og psykiatri. Illustrasjonsfoto.

Lavinntektsfamilier eier i langt mindre egen bolig enn folk flest. Det innebærer at de oftere blir henvist til et krevende leiemarked kjennetegnet av mindre boliger og lavere bostabiliet, en kombinasjon som er lite heldige for barn og deres oppvekstsvilkår. Særlig utfordrende er det for barn i den kommunale utleiesektor, hvor barnefamilier i mange tilfeller får tildelt boliger i samme oppgang som personer som sliter med rus og psykiatri.

- Økt eierandel blant lavinntektsfamilier vil bidra til mindre trangboddhet og større bostabilitet.  Ved å eie sin egen bolig kan lavinntektsfamilier ta del i verdiutviklingen i boligmarkedet, noe som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre barnas oppvekstsvilkår. Forskning har vist at det er et uutnyttet potensial for eie blant lavinntektsfamiliene. Forskning viser også at kommunene har en del å gå på når det gjelder å utnytte de boligsosiale virkemidlene som bostøtte, startlån og etableringstilskudd, sier Kim Christian Astrup, forsker ved NIBR, By- og regionforskningsinstituttet.

For de barnefamiliene som må bo i kommunale boliger, viser tall at 68 prosent av norske kommuner har for få boliger tilpasset store barnefamilier. Det finnes ikke noe nasjonalt register på hvor mange barn som vokser opp i kommunale boliger.
- Mange barn bor store deler av oppveksten i kommunale boliger, dette bør vi unngå. Vi må få på plass nasjonale retningslinjer for hvordan barn skal bo for å sikre tilfredsstillende boforhold for barnefamilier. Familiene må få boliger som er tilpasset deres behov, sier Skybak.

Familiefattigdom og utenforskap

Foto: Lisbeth Michelsen/Redd Barna
Økende kriminalitet blant barn og unge bør sees i sammenheng med familiefattigdom og utenforskap. I dag lever over 100 000 barn i familier med dårlig råd i Norge. Illustrasjonsfoto.

I 2017 var det en økning i antall gjengangere under 18 år. Det var også en økning i ungdom som er gjengangere over flere år. Gjengangerne sto for en stor del av de straffbare forholdene i sin aldersgruppe, og blir ofte registrert fra de er svært unge. Rapporten viser at det store flertall av gjentatte gjengangere kommer fra sosioøkonomisk fattige miljøer. Mange av disse er gutter fra familier fra Oslo øst som kommer dårligst ut av lavinntektsgrupper. Trangboddhet er også et resultat av fattigdom. Ansatte på forebyggende enheter øst i byen har vært på hjemmebesøk hos noen av disse guttene, og beskriver små leiligheter hvor flere madrasser er stablet opp langs veggen. Guttene har ikke eget rom, ikke engang sin egen del av et rom. Derfor søker de ofte ut i det offentlige rom, hvor de er uten foreldrekontroll. Forskning viser at oppvekst i gode og stabile bomiljø har stor betydning for barns levekår og videre livsløp.

- Ungdomskriminaliteten bør sees i sammenheng med familiefattigdom og utenforskap. Dårlige levekår kan begrense barnas mulighet til å lykkes på skolen, til et sunt kosthold og et godt bomiljø. Barn fra lavinntektsfamilier har større risiko for psykiske og fysiske helseproblemer, sier Skybak.

Like muligheter

I dag lever over 100 000 barn i familier med dårlig råd i Norge. Det er en tredobling siden 2001. Redd Barna mener at det er nødvendig med en rask og langsiktig handling på alle samfunnsnivåer for å bekjempe den økende fattigdommen, utenforskapet og ungdomskriminaliteten.
- Regjeringen må føre en politikk som sikrer bedre livsvilkår for barn i lavinntektsfamilier. Foreldrene må få jobb, og barnetrygden bør økes kraftig i tråd med lønnsveksten. Barn må sikres lik mulighet til barnehage og skolefritidsordning. Kommuner bør opprette og gjennomføre konkrete handlingsplaner mot familiefattigdom, sier Skybak.

Redd Barna trekker også frem hvor viktig det er med et godt fritidstilbud. Fritidserklæringen som regjeringen har initiert, slår fast at alle barn og unge i Norge skal få delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon.
- På fritidsaktiviteter treffer barn venner, bygger nettverk, finner ut av interesser og utvikler evner. Det å være en del av et lag gir tilhørighet og samhold. Rundt om i hele landet er det barn som faller utenfor, på grunn av barrierer som penger, fordommer, tilrettelegging og språk. Dette kan føre til at barn og unge havner i kriminelle miljøer istedenfor, sier Skybak.