I ett år mistet hun skolegangen, etter at familien måtte flykte fra krigen i 2014. Ifølge FN er 3,4 millioner irakere på flukt i eget land. Det tallet ventes å stige når angrepet på Mosul starter for alvor.

I dag er Khansour (navnet er endret av hensyn til hennes sikkerhet) tilbake i klasserommet, som Redd Barna støtter inne i leiren. 

 - Livet uten skole er som å være i fengsel, sier hun. Teltleiren der hun bor sammen med foreldrene og seks søsken rommer 30.000 irakiske internflyktninger. Den ligger utenfor byen Dohuk i den kurdiske delen av Irak.

 Her bor hundretusener av mennesker som har rømt fra krigen i eget land. I den kurdiske delen er det imidlertid forholdsvis fredelig, og tilsynelatende velstand, etter år med inntekter fra oljesalg. Internflytninger samt flyktninger som har krysset grensen fra Syria, bor nå i leire og boliger i dette området. Det er tøft å være på flukt for mange, til tross for velorganiserte tjenester fra myndighetene.

Yezidier på flukt

 Khansour tilhører minoritetsgruppen yezidiene, som ble jaget fra byen Sinjar i august 2014. Etter mange og skremmende dager på flukt kom flere tusen yezidier til Dohuk. Livet i Kabarto-leiren er langt unna det hun husker fra hjembyen Sinjar.

Foto: Redd Barna / Inge Lie
Khansour og søsknene har lagt flukten bak seg, og er fast bestemt på at alle skal fullføre skolen.

 - Landsbyen min var veldig fin og vi hadde det bra. Jeg pleide å gå på skole hver dag og hadde mange venner, forteller hun om livet før august 2014. Den dagen opprørssoldatene kom forandre alt.

 - Vi var i sjokk og visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi lot alt ligge igjen, visste ikke hvor vi skulle eller om vi kom til å leve eller dø, forteller hun. Til slutt ble hun kjørt i bestefarens bil til byen Dohuk i det kurdiske området av Irak. Etter hvert kom familien til Kabarto-leiren, sammen med tusenvis av andre yezidier. Selv om leiren fungerte bra, var det ingen tilbud om skole i et helt år.

Ingen liv i barnas øyne

 - Jeg glemmer ikke første gang jeg kom kjørende til Kabarto, og så alle barna med ingenting å gjøre, forteller Jasmine Jahromi, som var sjef for Redd Barna i Dohuk.

 - Det var ingen liv i barnas øyne, sier hun. Med støtte fra ECHO – EUs humanitære hjelpefond -  startet Redd Barna lærerundervisning og spesialklasser for barna slik at elevene kunne ta igjen tapte fag.

 - Det vi ser nå er en fullstendig snuoperasjon. Selv om det gjenstår mye, ser jeg at barna i hvert fall engasjerer seg nå. Alle de barna vi ser nå, med ryggsekken på vei til skolen, det var de samme barna som satt i sanden og hadde ingenting å gjøre for ett år siden, beskriver hun.

Skole viktig i kriser

 - Redd Barna mener at utdanning til barn som befinner seg i en humanitær krise er av avgjørende betydning for barna. Utdanning er beskyttelse, uten dette risikerer barna å bli utnyttet, sendt i arbeid, rekruttert til væpnede grupper og utsatt for overgrep, sier Jahromi.

Foto: Redd Barna / Inge Lie
Redd Barna opprettet spesialundervisning for barna, med støtte fra ECHO.

 - Vi er yezidier, og krigen har rammet oss hardt. Men som mor mener jeg at alle mine barn skal gå på skole, både guttene og jentene. De skal lære fremmede språk og bli leger. De skal ikke bli sittende fast i dette telten, sier Baser, Khansours mor. Hun og faren strever hardt med å få endene til å møtes i leiren.

 ­- Som alle anre har jeg rett til å gå på skole og fullføre studiene, sier den uredde jenta.

 - Hadde det ikke vært for skolen hadde jeg følt meg fanget. Jeg kan bare ikke klare meg uten skolen, sier hun.

 Pengene til dette prosjektet kommer fra EUs humanitære fond ECHO, som opprettet et prosjekt for barn i humanitære kriser med prispengene da EU vant Nobelprisen i 2012.

Her finner du flere filmer fra Irak: