Foto: UD
I dag møter Redd Barna utenriksminister Jonas Gahr Støre for å be ham gi barn klagerett på lik linje med voksne når menneskerettighetene deres brytes.

Redd Barna deltar i dag på et dialogmøte med utenriksministeren om norske menneskerettighetsforpliktelser sammen med blant andre Unicef Norge og Plan.

– Vi håper Støre vil fortelle oss at barn skal få klagerett på lik linje med voksne når deres rettigheter brytes. Vi forstår ikke hvorfor Norge nøler med dette, sier Monica Sydgård, leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

FN bestemte i 2011 å gi barn mulighet til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter brytes. Norge er ikke blant de 26 landene som hittil har forpliktet seg til å gi barn en slik klagerett.

Viktig internasjonalt signal

Millioner av barn lever i land med svake rettssystemer og som ikke prioriterer barns rett til å gå på skole, få et nødvendig helsetilbud eller bli beskyttet mot overgrep. For dem vil en klagemulighet kunne ha stor betydning.

– Norge kan sende et viktig internasjonalt signal ved å gi barn klagerett. Det øker presset på andre land til å forplikte seg. I Norge kan klageretten bli et ekstra sikkerhetsnett for både for barn og norske myndigheter. Et sikkerhetsnett som kan hjelpe oss å være sikre på at Norge ikke bryter barns rettigheter, sier Sydgård.

Foto: Redd Barna
– Vi håper Støre vil fortelle oss at barn skal få klagerett på lik linje med voksne når deres rettigheter brytes. Vi forstår ikke hvorfor Norge nøler med dette, sier Monica Sydgård, leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

Dette er saken:

FNs generalforsamling vedtok i desember 2011 en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon som gir en klagemekanisme for brudd på barns rettigheter. Tilleggsprotokollen ble lagt fram for signering 28. februar 2012 i FNs menneskerettighetsråd. Finland var det første nordiske landet som signerte.

Tilleggsprotokollen innebærer at FNs barnekonvensjon, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep. Dersom det nasjonale rettssystemet ikke beskytter barn godt nok, vil barn nå kunne ta saken sin til FNs barnekomité. Organets uttalelser er ikke i seg selv rettslig bindende, men vil kunne ha rettskildemessig vekt.

Norge har ikke signert tilleggsprotokollen. Norge var heller ikke aktive i de internasjonale forhandlingene om å få på plass klagemekanisme. Det har vakt oppsikt. Norge trosser dermed en samlet Ekspertkomité for barnets rettigheter i Genève, den Europeiske sammenslutningen av barneombud (ENOC) og over 600 andre menneskerettighetsorganisasjoner, som alle ser arbeidet som et av de viktigste juridiske steg i nyere tid for å styrke barns rettigheter globalt.