Foto: Redd Barna
Det er faktisk ikke et spørsmål om bistand fungerer eller ei, men hvilken type bistand som fungerer.

Det er få dager igjen til valget. Under valgkampen har Redd Barna bedt politikere og velgere om å være på parti med barna – både før og etter 9. september. Med Barnekonvensjonen som «partiprogram» stiller Redd Barna ti krav til Norges neste regjering, der asyl- og bistandspolitikk er temaer som er trukket ekstra frem i Redd Barna-arrangerte debatter siste måneden.

Hvorfor er bistandsnivået og den såkalte en-prosenten så viktig? Dette overlater vi til Monica Sydgård, leder for politikk og samfunn i Redd Barna, å svare på. Hun argumenterer for kravet om minst 1 prosent av BNI til bistand i denne kampanjevideoen

Verden i fremgang

Foto: Redd Barna/Sala Lewis
Fra kurs i ernærings- og mødrehelse i Tanzania. De siste 15 år har Tanzania oppnådd samme reduksjon i barnedødelighet som Sverige brukte 32 år på.

- Fordi god bistand virker, er Sydgårds klare svar. – Bistandskritikerne maler ofte et svart bilde av framgangen i utviklingsland, og hele denne debatten er veldig polarisert i Norge. Men det er faktisk ikke et spørsmål om bistand fungerer eller ei, det er et spørsmål om hva som fungerer. Bistanden fungerer godt når den er forankret i befolkningen den gjelder og innfrir deres rettigheter og behov, sier hun.

Mye kan tyde på at hun har rett. Verden har opplevd enorm fremgang de siste 20 årene på flere viktige områder for utvikling. Få vet at 90 prosent av alle verdens barn nå går på skole – et direkte resultat av utdanningssatsning fra både nasjonale myndigheter og bistand fra tusenårsskiftet. Landene som mottar mye bistand har også lavere barnedødelighet og færre underernærte barn enn landene som får lite bistand.

Kutt ingen løsning

- For Redd Barna er det et minimum at vi avser 1 prosent av BNI til de som trenger det aller mest i verden. Utdanningssatsningens resultater viser hvor viktig det er - antall barn utenfor skolegang ble nesten halvert på et tiår, sier Sydgård, som også reagerer på enkelte argumenterer for at kutt i bistanden vil gjøre den mer effektiv:

 – Bistanden kommer i mange former og er i endring hele tiden etter hvert som man drar lærdom av det man har gjort. En kan få inntrykk av at ikke alt fungerer i Helse-Norge også, men har du noen gang hørt at løsningen for å få et bedre helsevesen er kutt? spør hun.

Ikke bare tall, men skole og helsetjenester

Foto: Redd Barna/Sebastian Rich
Rogina (10), Sunita (9), Sanu (10) i Nepal. Nepal ligger an til å oppnå flere av FNs tusenårsmål. Bistanden til landet er doblet siden 2000, mens bistandsavhengigheten er redusert da myndighetene samtidig har økt egne budsjett.

Sannsynligvis ikke. Argumentet om heller å bruke pengene hjemme er derimot mer kjent. 1 prosent av BNI tilsvarer omtrent 30 milliarder norske kroner, noe som høres fryktelig mye ut. Til sammenligning tilsvarer summen derimot beregnet prislapp på et OL i Oslo 2022, eller vårt eget samferdselsbudsjett. Bistandsressursene skal derimot rekke til mange folk og formål - i 2012 ble norsk bistand fordelt over 111 land.

- Det er også symbolsk viktig at Norge holder dette nivået, mener Monica Sydgård. - Målet om 1 prosent ble nådd i den sittende regjeringen, etter gradvis opptrapping under Bondevik 2-regjeringen. Norge har foreløpig  ikke blitt rammet av finanskrisen på samme måte som andre land, og høyt bistandsnivå er en politikk vi nordmenn kan være stolte av! Kutt i bistand vil ha konsekvenser for fattige mennesker, sier hun. Mennesker hun mener vi bør huske på i debatten.

- Bistanden er ikke bare et tall. Kutt kan bety at barn mister sitt skoletilbud, at mødre mister tilgang på helsearbeidere ved fødsel, at familier ikke får den beskyttelsen de trenger etter jordskjelv, at folk mister den norske støtten til å kjempe for sine rettigheter, minner hun om.

Korrupsjon og kritikk

Millioner av barn dør hvert år av sykdommer som enkelt kan behandles, og mange får fortsatt ikke gå på skole. Innen 2030 skal dette stå i historiebøkene.

Foto: Redd Barna
Redd Barnas Dr. Faustin Katungo jobber hardt for å opplyse om og behandle for AIDS i Kongo. Kampen mot AIDS er nok et eksempel på bistand med dokumentert, god effekt.

Dette sier Sydgård i sin kampanjefilm. Men hva med land preget av korrupsjon og bistand som ikke fungerer?

- Løsningen vil aldri være å ikke engasjere seg i land som er krevende, for eksempel på grunn av korrupsjon. Det er ofte i disse landene de fattigste barna bor. I stedet må vi slå hardt ned på korrupsjon og bekjempe den innenfra. Redd Barna som barnerettighetsorganisasjon må jo være til stede der brudd på barns rettigheter er størst. Det er en del av vårt mandat, mener Sydgård.

- Og - selvfølgelig skal vi kutte bistand om det ikke fungerer, men da skal midlene heller brukes til andre bistandsformål som gir gode resultater. Vi deltar i en kritisk debatt om bistand hele tiden, vi. Å være for et høyt bistandsnivå, er ikke det samme som å være for all bistand. Bistand er så mye forskjellig, i stedet for å diskutere om bistand fungerer eller ikke, bør vi diskutere innholdet i bistanden. Den diskusjonen tar vi gjerne med neste regjering, uansett hvem som vinner valget!

Se Redd Barnas ti krav til Norges neste regjering her

Lurer du på hvordan partiene ligger an i forhold til bistandsprosenten? Se Holder de ords analyse.