Foto: Lars Svenkerud
Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz oppfordrer foreldre om å snakke med barna sine om seksuelle overgrep når mediebildet er fullt av temaet.

Se for deg at du er i butikken med barna dine og står i kassakøen. Avishyllene er akkurat på høyde med den yngste datteren din og forsidene skriker i mot dere. MISBRUKT AV MOR. FORGREP SEG PÅ BARNA. Tar du opp temaene når dere er vel hjemme? Eller håper du i ditt stille sinn at barna ikke fikk det med seg?

Det er en kald, torsdag ettermiddag i hovedstaden. Bak ett av vinduene sitter barnepsykolog Magne Raundalen (69) og Jon-Håkon Schultz (42), på bordet ligger et spørsmål vi har tenkt mye på den siste tiden: Kan vi snakke med barn om seksuelle overgrep?

– Ja, svarer Raundalen.

Men bør vi kanskje vente til de spør selv, slik at vi ikke forteller dem noe unødig?

– Nei, svarer Schultz og forsetter: - Å vente er en dårlig og passiv strategi. Sørg heller for å være den som gir informasjonen til barnet ditt. De vil uansett snappe det opp et sted, og alternativet blir da at du overlater forklaringene til gutta på hjørnet eller lekekameratene. Hva er best?

Vær klar og tydelig

Svaret på det er klart. Men hvor skal vi begynne? Hvilke ord skal vi bruke? Og kan vi si noe feil?

– Jeg har spurt barn om hvordan de vil at jeg skal sakke med dem om vanskelige tema. Svaret var klart: De vil høre det som er skjedd på en måte de kan forstå, sier Raundalen.

– Ikke gi barna den rosa barneversjonen, sier Schultz og nikker.

En slik versjon vil skape mer forvirring enn oppklaring. Videre råder han voksne til å planlegge litt, tenke over hva vi vil si og finne ordene vi vil bruke.

– Du kan starte med å finne ut av hva barnet allerede vet.

Raundalen tar ordet og viser hvordan han ville gjort det. Han ser for seg et lite barn ved bordkanten og henvender seg rolig til det.

– Du, jeg ville gjerne snakke med deg om et tema som er mye i nyhetene nå, om noen som har gjort gale ting mot barna sine. Har du hørt noe om det? Jeg tenkte vi kunne snakke litt om det, og om hva som ikke er lov for voksne å gjøre mot barn.

Foto: Lars Svenkerud
– Vær konkret og forklar skritt for skritt, anbefaler barnepsykologene Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz.

Vær konkret

Vankeligere er det ikke å starte. Men hva med alle de vanskelige begrepene og ordene vi voksne bruker? Hvordan skal vi finne riktig ord?

– Vær konkret og forklar skritt for skritt. Vi begynner som regel med å gå gjennom hva sex er.  At dette er en fin aktivitet som voksne mennesker og ungdommer gjør når de er glad i hverandre, sier Raundalen.

Det kan være lurt å finne knagger, som barna kan henge informasjon på. 

– Vi bruker ofte ordene tankesykdommer og tankefeil ved overgrep og misbruk, sier Schultz.

Har en person en tankesykdom er de syke, har de tankefeil tror de at ting som ikke er normalt er vanlig å gjøre.

Ikke redd, men forskrekket

De to ekspertene kan også fortelle at barn er eksperter på å lese ansiktsuttrykkene våre. Men de klarer ikke å skille mellom om du er redd eller forskrekket.

– Det viktig å forklare barna at du ikke blir redd når du leser om overgrep i avisen, men at du blir forskrekket, sier Raundalen.

Barna trenger altså ikke å gå rundt å være redde, for dette er ting som er unormalt og skjer sjeldent. Raundalen bruker videre å forklare at politiet kommer og tar slike mennesker som gjør barn vondt, og at de blir satt i fengsel.

– Det er konkret og det forstår barn. Det gjør at de ikke går rundt og kikker seg over skuldra.

Rydd opp

Raundalen og Schultz har skrevet en bok sammen som heter nettopp: ”Kan vi snakke med barn om alt?”, hvor de tar for seg ulike tema og forklarer ned til detalj hvordan du kan ordlegge deg. De har også besøkt skoleklasser og snakket om vanskelige ting.

– Vi har sendt et skriv til foreldrene med hva vi har snakket om, og opplever at dette blir satt veldig stor pris på, sier de.

Det er mange som føler at de trenger hjelp med å ordlegge seg riktig og vite hvordan de skal gå frem.

– Jeg bruker å si at du som voksen må være barnets ryddehjelp. Barn får med seg ting og legger det sammen på sin måte. Men fordi de mangler livserfaring kan de lage feil konklusjoner, sier Schultz.

Din jobb er altså å sette sammen informasjon sammen med barnet, sørger for å oppklare feil og korrigerer konklusjoner barnet har tatt på egen hånd.

– Når man snakker med barna med den omsorg og kjærlighet man har for dem, så skal det mye til at man gjør noe feil, sier Raundalen og ser på sin sidemann. Sammen oppsummerer de samtalen.

– Nøkkelordene er å ha god tid, snakke langsomt og rolig, være direkte, gjerne gjenta og forsikre deg om at budskapet har nådd frem. Og du pleier å si noe fint, Magne, sier Schultz.

– Å ja?

– Ja, at i alle årene du har jobbet som psykolog, så har du aldri jobbet med skader på grunn av åpenhet.

– Det er helt riktig.