Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Afghanistan har 3800 utdannede jordmødre i dag, og offisiell politikk er å utdanne 8 000. Det reelle behovet er trolig langt høyere: mellom 11 000 og 12 000.

- Angrepet er urovekkende, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Wang. Redd Barna driver to av tretti jordmorskoler i Afghanistan.

Det var en lastebilbombe som gikk av utenfor skolen forrige fredag. Det er flere offentlige bygninger i området, og det er foreløpig uvisst hvem angrepet egentlig rettet seg mot. Uansett er utfallet at skolens internat er jevnet med jorden, og undervisningsbygget er helt ødelagt. Taliban har tatt på seg ansvaret for angrepet.

- Jordmødrene er utrolig viktige for Afghanistan. Landet har en av verdens høyeste barne- og mødre-dødelighet, og jordmødrene står fremst i kampen for å redde uskyldiges liv, sier Tove Wang.

Dramatisk endring for kvinnene

Afghanistan har 3800 utdannede jordmødre i dag, og offisiell politikk er å utdanne 8 000.  Det reelle behovet er trolig langt høyere: mellom 11 000 og 12 000.

Shaista Paygham er lærer ved Community midwife Education School som Redd Barna startet og har drevet siden 2004 i Jawzjan-provinsen. Før skolen kom i gang, var det var det 6 jordmødre i hele provinsen med 300 000 innbyggere. Skolen har til nå utdannet fire kull med til sammen 112 jordmødre. I høst startet en ny skole i en av de sørlige provinsene.

- Jordmorskolen har ført til dramatisk endring for kvinnene i provinsen. Det er ofte lang vei fra landsbyene og inn til klinikkene i byene, og mange kvinner får ikke lov av mennene å reise ut av landsbyen for å føde. Mange kvinner føder derfor hjemme med tradisjonelle fødselshjelpere. Dette fører til mange tragiske dødsfall for barn og fødende kvinner, forteller Shaista Paygham.

Flere gravide og fødende får hjelp

Mange flere gravide og fødende kvinner får i dag hjelp, og på et mye høyere faglig nivå. De tradisjonelle fødselshjelperne blir trukket inn som assistenter og medhjelpere, og får på den måten også en form for utdanning. 

Jordmorstudentene blir valgt ut av sine landsbyråd, og må skrive under på at kommer tilbake. 90 prosent av de uteksaminerte jordmødrene er nå tilbake i sine landsbyer. En av jordmødrene som ble uteksaminert i 2006 har allerede hatt over 3000 fødsler.

- Jordmødrene arbeider i helsesentre, som gjerne dekker et område med 10- 15 000 innbyggere. Mange er ofte de eneste med utdannelse blant personellet, og må ta seg av alle komplikasjoner, også keisersnitt, sier den erfarne læreren.

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
En av studentene ved Redd Barnas jrodmorskole i Jawzjan-provinsen er Nilofar (22). Hun er ferdig utdannet til jul og har bak seg rundt 40 fødsler allerede.

Nilofar Qasmi (22)

En av studentene ved Redd Barnas jordmorskole i Jawzjan-provinsen er Nilofar (22). Hun er ferdig utdannet til jul og har bak seg rundt 40 fødsler allerede.  

- Det finnes en liten klinikk i nærheten av landsbyen min som 10 landsbyer sogner til. Planen min er å jobbe som jordmor på denne klinikken, og om kvelden hjelpe kvinnene hjemme i landsbyen som ikke får lov til å reise til klinikken for å føde. I dag er det en jordmor og en lege på denne klinikken, og de trenger flere med seg på laget. Jeg jobber allerede på klinikken når jeg har fri fra skolen, fortelelr Nilofar.

- Kvinnene i landsbyen min har mange problemer fordi de ikke får lov av mennene til å reise på sykehus for å føde. Mange føder hjemme uten hjelp av lege eller jordmor, og de lider. Jeg vil tjene mitt eget lokalsamfunn med kunnskapen min, og aller helst vil jeg hjelpe disse kvinnene.

Nilofar reiser hjem til landsbyen sin i helger og ferier. Her betyr hun allerede mye for kvinner og barn.

- Fram til i fjor måtte de aller fleste kvinnene føde med hjelp av en tradisjonell fødselshjelper. Disse hjelperne gjør så godt de kan, men de kan så lite! De ser ikke på meg som en konkurrent – tvert imot er de glade for alt jeg kan lære dem. Jeg bruker dem som assistenter under hjemmefødsler, lærer dem opp og har ofte med meg litt utstyr til dem, for eksempel gummihansker.

- Situasjonen for kvinnene i landsbyen vår er mye bedre etter at jeg begynte å studere. Nå kommer alle kvinnene i landsbyen til meg med problemene sine når jeg er hjemme. De spør meg til råds om svangerskap, fødsel, hvordan de skal stelle spedbarn, hvilken mat de litt større barna trenger og om prevensjon. Flere får lov til å reise til klinikken eller til og med til sykehuset i provinshovedstaden hvis de er syke.