Over 200 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av kjønnslemlestelse, ifølge FN. Én av dem er 15 år gamle Fatima. Redd Barna møtte henne i 2015, i en leir for interne flyktninger i Puntland, Somalia. Da var Fatima 12 år og omskåret bare fire måneder tidligere. Hun visste ingenting på forhånd.

Foto: Hedinn Halldorsson/Redd Barna
Hamdi Abdirahman jobber med barns beskyttelse i Redd Barna i Puntland. Her snakker hun med Fatima, som er blitt kjønnslemlestet, og venninnen hennes som har unngått inngrepet.

– En av venninne mine fortalte at noe sånt kom til å skje siden jeg var i rett alder for det. Men jeg ante ikke at det var så fælt, fortalte hun til Redd Barna den gang.

Fatima var innhyllet i tradisjonelle somaliske klær. Hun var en tynn liten 12-åring som så vidt maktet å presse fram et blekt smil. Hun hadde fremdeles smerter, kunne ikke sitte ordentlig på en stol, og hadde plassert seg ytterst på kanten.

Jentene kan dø

Det Fatima har opplevd, rammer 98 prosent av jenter i Somalia. Gamle tradisjoner sier at en jente som ikke er omskåret ikke er garantert jomfru, og at ingen derfor vil gifte seg med henne.

 – Det var fryktelig vondt. Mor og en annen kvinne la meg i gulvet og holdt meg fast. Så skar denne kvinnen i meg. Alt ble fjernet. Jeg fikk ikke noe mot smertene. Jeg blødde og blødde.

Det er en brutal virkelighet Fatima forteller om. Ved en omskjæring der «alt blir fjernet», skjæres klitoris og deler av de ytre kjønnsleppene bort. Så blir resten av kjønnsleppene sydd igjen, slik at det bare blir igjen en liten åpning.

– Kniver, barberblad og nåler er gammelt utstyr og ikke hygienisk renset, og mange jenter får infeksjoner i sårene. De kan rett og slett dø av dette, forteller Maryam Albadir i den lokale organisasjonen TASS som kjemper for barns og kvinners rettigheter og for beskyttelse av sårbare barn.

Alt er vondt

Foto: Hedinn Halldorsson / Redd Barna

Fatima ble syk etter omskjæringen. Hun fikk feber og ble så dårlig at moren tok henne med til TASS. Organisasjonen fikk lagt henne inn på sykehus, og der fikk hun behandling. Da Redd Barna møtte henne var hun frisk igjen. Men underlivet hennes var skadet for livet:

- Det er vondt å tisse. Det er vondt å sitte. Når jeg en gang får menstruasjon, vil det være problematisk å få ut blodet. Og hvis jeg en gang skal føde barn, kan det oppstå komplikasjoner. Dette er en tradisjon og det kan bli vanskelig å stoppe den. Men det må vi gjøre! Foreldrene våre må forstå at dette ødelegger framtiden vår, sa Fatima da Redd Barna møtte henne i 2015.

Har omskåret mange jenter

Vi møtte flere sterke krefter som kjempet mot den skadelige tradisjonen. Hido var en av dem. Hun la fra seg kniver, barberblad og nåler – hun kastet rett og slett alt utstyret som hun hadde brukt til omskjæring.

- I dag tenker jeg at det jeg har gjort er forferdelig galt. Jeg ber Allah om tilgivelse hver kveld!

Hido var den lokale omskjæreren, kvinnen som i alle år hadde blitt tilkalt når en jente var kommet i passende alder. Hun har ikke tall på hvor mange jenter hun har omskåret: - Før så jeg på det som en viktig del av vår tradisjon, og som et levebrød. Så møtte jeg kvinnene i TASS og Redd Barna, og fikk informasjon om hvordan jenter og kvinner blir skadet av omskjæringen. Da bestemte jeg meg for å slutte.

Hido hadde ikke bare lagt til side det tidligere yrket sitt – hun var blitt en sterk agitator mot omskjæring. Nå jobbet hun frivillig for TASS, og gikk fra dør til dør i nabolaget og snakket med mødre med døtre: - De kjenner meg fra før, vet jeg har stor erfaring og lytter til hva jeg har å si. Allerede nå ser vi resultater – folk har begynt å lytte til hva vi har å si.

Foto: Hedinn Halldorsson / Redd Barna
- Det jeg har gjort er forferdelig galt. Jeg ber Allah om tilgivelse hver kveld. Informasjonen fra Redd Barna fikk meg til å legge bort knivene, sier den tidligere omskjæreren Hido.

I gårdsrommet der vi snakket med Fatima, Hido og flere andre jenter og kvinner, var ingen menn til stede. Temaet var tabu, selv om det rammer nesten alle kvinner. Dette har sammenheng med en kulturell sjenanse og motvilje mot å snakke åpent om seksualitet og kjønn. Det er et vanskelig nok tema kvinner imellom.

Overraskelsen var derfor stor når det plutselig stod en mann midt på gårdsplassen. Ved første øyekast virket han både stor og litt faretruende.

Så feil kan en ta.

Mannen ble presentert som Mohamed Abdikani, den valgte lederen for hele flyktningleiren og en mann med stor autoritet. En som alle lyttet til.

- Jeg kommer aldri til å omskjære barna mine. Ingen skal få røre døtrene mine. Det har jeg fortalt til hele nabolaget, sier Abdikani.

Foto: Hedinn Halldorsson / Redd Barna
- Jeg kommer aldri til å omskjære barna mine. Ingen skal få røre døtrene mine, sier Mohamed Abdikani, den valgte lederen for hele flyktningleiren.

Snakker om sex

Abdikani bringer samtalen om omskjæring inn på det sensitive temaet seksualitet. Han snakker mest med menn, forteller han, og prøver å bruke innflytelsen sin til å presse dem til å si nei til at døtrene skal omskjæres.

- Det er egentlig mennene som står bak dette. De krever å få gifte seg med en garantert jomfru; det betyr en jente som er omskåret. Men en jente som er omskåret har liten eller ingen glede av sex. Også mennene har problemer med dette. Vi må få en slutt på dette – men jeg tror det vil ta lang tid.

Mohamed Abdikani har et godt samarbeid med Redd Barnas lokale medarbeidere og med kvinnene i TASS. Han har fått opplæring i Redd Barnas workshops om barns rettigheter, særlig om beskyttelse av barn, og har etter dette vært høyt og lavt i flyktningleiren for å forbedre forholdene for leirens yngste. «En veldig god støttespiller og frivillig medarbeider», smiler Hamdi Abdirahman som jobber med barns beskyttelse i Redd Barna i Puntland.

- Det er viktig å få lokale ledere og lærere med på laget. Vi forteller dem at omskjæring av jenter ikke har noe med islam å gjøre. Tvert imot sier Koranen at det ikke er lov til å skade et barn eller et annet menneske. Dette argumentet lytter mange til, forteller Hamid.

Fellesprogram mot kjønnslemlestelse

Sammen med Kirkens Nødhjelp har Redd Barna et fellesprogram mot kjønnslemlestelse i Etiopia og Somalia som gjennom flere år har gitt gode resultater. Programmet støttes finansielt av Norad og inngår i norsk innsats mot kjønnslemlestelse.Du kan lese om programmet her.

Denne saken stod opprinnelig på trykk i Redd Barna-magasinet i 2015, men er oppdatert med nye tall.