Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide, mener at Norge skaper en underklasse ved å ikke løse de papirløses situasjon. De fleste landene i EU har innført regulariseringer for papirløse.

Det var mange som ville debattere temaet om papirløse i Norge skal få opphold eller ikke. En av dem var rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide.

- Det er et faktum at 23 av 26 EU-land har laget regulariseringer for papirløse, nær sagt amnestier. Norge skaper en underklasse ved å ikke gjennomføre noen tiltak for de papirløse, sier Hareide.

Åse Kleveland, styreleder i Human-Etisk Forbund, er enig i at Norge er blant dem som har strengest regler for papirløse i Europa.

- De papirløse barna er i en helt spesiell akutt situasjon, og alle som lever papirløst, er sårbare. Norge lar en utsatt gruppe mennesker leve i frykt på ubestemt tid, sier Kleveland.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Statssekretær Pål Lønseth mener at å gi opphold til papirløse vil få mange negative konsekvenser. Han mener at avslagene er grundig vurdert, og må bli respektert.

Ulike holdninger

Flere har sagt at hvis Norge gir papirløse som har levd lenge i Norge opphold, så vil det komme en strøm av asylsøkere hit. Det mener Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter, er feil.

- De aller fleste land i Europa har regulariseringer for papirløse, men rapporter viser at det ikke kommer flere på grunn av disse regulariseringene. I Sverige fikk 17 000 papirløse opphold i 2006, og neste år vil Polen regularisere bredt, sier Berglund Steen.

Fremskrittspartiet og regjeringen var de som kom med motargumenter til at papirløse skal få opphold.

- Fremskrittspartiet mener det er uholdbart at mennesker oppholder seg i Norge år etter år uten å ha tillatelse. Asylsøknader må behandles raskere, og det må ikke være mulig å anke et avslag mange ganger, sier Morten Ørsal Johansen, innvandringspolitisk talsperson i FrP.

- Regularisering av personer uten lovlig opphold har store negative konsekvenser. Vi må holde fast på at de som får et avslag, får det. Avslagene bygger på grundige vurderinger, de som får avslag, har ikke krav på internasjonal beskyttelse, sier Pål Lønseth, statssekretær i Justis- og politidepartementet.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Generalsekretær i Redd Barna, Tove R.Wang møtte papirløse Jasmin Tunc under en aksjon. Jasmin Tunc og familien hennes fikk endelig avslag på asylsøknaden sin i sommer.

Må finne en løsning

For å gi de papirløse barna et ansikt, kom Jasmin Tunc (16). I ni år har hun og familien hennes bodd i Norge. I sommer fikk de et endelig avslag på asylsøknaden sin.

 - Jeg har ikke rett til lege, til å gå på skole eller til å ha sommerjobb. Det er 400 barn som lever sånn som meg. Hva har vi gjort galt? Er vi ikke mennesker? Vi fortjener det samme som andre barn, sier Jasmin.

Redd Barna mener de papirløse barnas situasjon er så spesiell at Norge nå må ta ansvaret for å finne en varig løsning for dem. Det er en grense for hvor lenge et barn kan leve uten avklart status.

- Vi vil minne politikerne på at barnekonvensjonen og barns egne rettigheter vokste frem nettopp på grunn av flyktningbarn og barn i krig. Asylsøkende barn og unge, og spesielt de som har fått endelig avslag, er en sammensatt gruppe med ulike behov. Papirløse barns situasjon preges av lite ressurser. Det å leve uten lovlig opphold og det å bo i mottak over lengre tid er situasjoner som gjerne preges av at familien har begrenset plass, at både voksne og barn er frustrerte og opplever frykt for fremtiden.  Å leve som papirløs i Norge i dag innebærer et uforutsigbart liv med mange utfordringer, sier Janne Olise Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Selv statssekretær Lønseth er enig i at de papirløse barna er i en helt spesiell situasjon.

- Barna er her ufrivillig, det er foreldrenes valg at de er her. Når regjeringen før jul kommer med sin stortingsmelding om barn på flukt, vil disse barna være et sentralt tema, sier Lønseth.