Foto: Lisbeth Michelsen
Det er ingen grunn til å tro at barn med annen kulturbakgrunn enn norsk er mindre utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske barn. Men få saker avdekkes, og hjelpeapparatet melder om en svært liten andel barn med innvandrerbakgrunn som er utsatt for seksuelle overgrep.

I dag lanserer Redd Barna rapporten «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle» - om utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier.
Rapporten er utført og skrevet av Silje Berggrav.

Les rapporten her >

Få saker avdekkes

Redd Barna fikk utført denne kartleggingen, fordi det finnes svært liten kunnskap om seksuelle overgrep i minoritetsfamilier i Norge. De sakene om seksuelle overgrep som når offentligheten, hjelpeapparatet og rettsvesenet, handler i stor grad om etnisk norske familier. Det er imidlertid liten grunn til å anta at barn med annen kulturbakgrunn enn norsk er mindre utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske barn.

- Rapporten er ingen omfangsstudie. Men vi vet at svært få av disse sakene avdekkes. Helsesøstre avdekker knapt noen slike saker, barnevernet får veldig få av disse sakene, minoritetsbarn kommer i liten grad til støttesentre mot incest eller andre hjelpetilbud. Denne rapporten belyser noen av årsakene til at sakene er så underrapporterte, og hvorfor hjelpeapparatet må tenke nytt om hvordan vi kan nå disse utsatte barna, sier Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver på vold og overgrep i Redd Barna.

Det finnes ingen norske studier som fokuserer spesifikt på seksuelle overgrep i minoritetsfamilier, og det er lite forskning internasjonalt. Rapporten Redd Barna gir ut nå, er en viktig begynnelse for å belyse temaet.

Foto: Lisbeth Michelsen
Det er mange mekanismer som kan være årsaker til at saker om overgrep mot minoritetsbarn ikke kommer frem i lyset. En sterk æreskultur og frykt for sanksjoner kan være grunner til at barn og unge fra minoritetsfamilier velger å holde overgrepene skjult.

Årsaker og reaksjoner

Det er flere grunner til at det kan være ekstra tabubelagt å snakke om seksuelle overgrep i minoritetsfamilier, og det er årsaker til at saker om overgrep mot minoritetsbarn kan være vanskeligere å avdekke. Minoritetsbarn og unge som forteller omverdenen om seksuelle overgrep, kan oppleve å ikke bli trodd, å få skylden for overgrepet, å utsettes for vold eller bli presset inn i ekteskap fordi man anses som «uren», eller å bli utstøtt fra familien. Frykten alene for denne typen reaksjoner kan være nok til at barn og unge velge å holde overgrepene skjult. Betydningen av sterke familierelasjoner, ære og skam, seksuell dydighet og lojalitet til foreldre gjør det vanskelig å få historiene frem i lyset.

- Mange med minoritetsbakgrunn er uvant med å snakke om seksualitet generelt. De har ikke ord på deler av kroppen, de kan ikke beskrive kjønnsorganene sine. En del definerer ikke det de er utsatt for som vold eller seksuelle overgrep – de ser på, det som noe vanlig, noe alle opplever, sier psykolog Anna Kaszuba ved Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Sør-Trøndelag.

Foto: Lisbeth Michelsen
Det er grunner til at hjelpeapparatet ikke klarer å fange opp barn fra minoritetsfamilier som blir utsatt for seksuelle overgrep. Mye tyder på at deler av hjelpeapparatet ikke har god nok forståelse av kulturelle og religiøse spørsmål og storfamiliedynamikk.

Få som får hjelp

En SSB-rapport om barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet viser at kun 40 barn med innvandrerbakgrunn fikk hjelp av barnevernet med «utsatt for seksuelle overgrep/incest» oppgitt som grunn for tiltak i 2012. Til sammen utgjør disse sakene tre promille av alle saker der barn med innvandrerbakgrunn fikk hjelp av barnevernet i 2012. Vold og fysisk mishandling er til sammenligning oppgitt som grunn for tiltak i over 2000 saker.

Norges 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep, omtaler andelen brukere med innvandrerbakgrunn som «svært liten», i motsetning til ved krisesentertilbudene. Kun seks prosent av brukerne hadde innvandrerbakgrunn i 2013, en andel som har ligget relativt likt over tid.

Det er også sider ved hjelpeapparatet som gjør at sakene ikke avdekkes. Det kan handle om en vegring mot å reagere, fordi man er redd for å gjøre det verre for barnet. Det kan hende man ikke tror at det skjer i samme grad, fordi man tror familien er opptatt av å beskytte jentas ærbarhet. Det er også mye som tyder på at deler av hjelpeapparatet ikke har en god nok forståelse av kulturelle og religiøse spørsmål og storfamiliedynamikk til å håndtere disse sakene på en god måte.

Foto: Lisbeth Michelsen
Rapporten "Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle" inneholder sterke historier om jenter fra minoritetsfamilier som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Dårlige erfaringer

- Vi vet at en del unge med minoritetsbakgrunn har hatt dårlige erfaringer med barnevernet etter å ha fortalt om overgrep, ved at man har varslet foreldrene for tidlig i prosessen, hvor saken har fått store og dramatiske konsekvenser for barnet. Frykt for hvordan saken blir håndtert hvis man forteller, kan bidra til en enda høyere terskel for å be om hjelp, sier Due-Tønnessen i Redd Barna.

- Flere barnevernskontorer har bedt oss om hjelp, men først etter at de har laget et stort kaos. Noen har tatt foreldrene inn til samtale før man har fått områdd seg. Foreldrene har gått ut i harme og konfrontert samtlige menn i sitt nettverk, slik at bevis senere er ødelagt, sier seniorrådgiver Else-Gro Jørgensen ved Støttesenter mot incest (SMI) i Oslo.

Rapporten inneholder flere sterke sitater og historier fra og om jenter fra minoritetsfamilier som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Praktikere forteller:
- En jente fra et land i Midtøsten ble utsatt for seksuelle overgrep både fra onkel og bror. Broren tok på henne så snart han kom til, og var sjalu på andre som omgikk henne. Når hun fortalte om overgrepene fra broren til moren, lo moren det bort og sa at «broren din elsker deg, det er sånn han er» og «det er deg det er noe galt med. Om noe skjer, er det din skyld.»

- Disse jentene vet hvilken æreskultur de tilhører, de vet hva som kan skje, og enkelte er redd for æresdrap. Vi hadde ei ung jente, under 18, som var voldtatt. Løsningen for familien var å få tvangsgiftet henne fortest mulig før omgivelsene fikk kjennskap til det som hadde skjedd.

Må sette inn tiltak

Redd Barna foreslår flere tiltak for å forebygge og avdekke overgrep mot barn fra minoritetsfamilier, og for å bedre kunne hjelpe dem som er utsatt for overgrep. Noen av tiltakene er:

  • Mer kunnskap om minoritetsbarn som utsettes for seksuelle overgrep.
  • Styrke skolehelsetjenesten slik at helsesøster er mer synlig og tilstede for barna.
  • Innføre som rutine i barnevernet å snakke med alle barn de møter om erfaringer med fysiske krenkelser, herunder seksuelle overgrep.
  • Seksualformidling og kompetanse på seksuelle overgrep bør bli en del av utdanningen til alle faggrupper som jobber med barn. Kunnskap om spesielle særtrekk og utfordringer ved seksuelle overgrep i minoritetsfamilier bør inngå her.
  • Styrke seksualundervisningen, og la den bli et eget fag i grunnskolen. Temaet bør introduseres allerede i barnehagen.