Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Louna er fornøyd med skolen hun går på og glad for å være tilbake der.

Louna balanserer langs steinhellene som fører opp mot familiens nye hjem. På toppen står søsteren Angelin (13) og speider ut over byen.

– Geralda, sier Louna med et trist drag om munnen.

Så stanser hun opp et øyeblikk, og følger søsterens blikk, som nå faller over mylderet av biler som klatrer langs Avenue Martin Luther King i Haitis hovedstad Port-au-Prince, mellom ruinene etter skoler, universiteter, offentlige bygninger, sykehus og boliger.

– Jeg savner henne, fortsetter hun og ser ned mot veikrysset der gatebarna stormer fram mot bilene som har stanset opp, før de væpnet med vaskefiller og en bønn om noen slanter går til angrep på frontrutene.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Louna og familien hennes bor i bydelen Delmas. Det er ett av mange nabolag i Haitis hovedstad Port-au-Prince som kollapset under jordskjelvet for et år siden.

Opprivende år

Ett år har gått siden vi møtte Louna for første gang, på nøyaktig samme sted. Hun sto i ruinene etter det som en gang hadde vært familiens hjem, i bydelen Delmas, i et av mange nabolag som kollapset under jordskjelvet som i 35 skjebnesvangre sekunder rystet landet i grunnvollene 12. januar 2010.

Det første hun nevnte den gangen var hvordan familien få dager tidligere hadde gravd seg gjennom ruinene etter hjemmet, meter for meter, stein for stein, i håp om å finne familiens yngste i god behold. Men håpet svant. Geralda, Lounas fem år gamle søster, overlevde aldri skjelvet. Nå ligger hun gravlagt på den katolske kirkegården ikke langt unna.

Når vi møter Louna igjen, og vi spør om hva hun tenker på når hun skal se seg tilbake, er altså søsterens navn det første som kommer. Det neste hun snakker om er frykten. For et nytt skjelv.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Uro og voldelige opptøyer har gjort tilværelsen farlig for både barn og voksne i Port-au-Prince. Særlig i forbindelse med valget rett før jul var det mye vold i bygatene.

Masseflukt fra Port-au-Prince

Minst tre millioner mennesker, nær en tredel av landets befolkning, ble direkte rammet av jordskjelvet. Over 300 000 mennesker mistet livet, mens to millioner ble drevet på flukt fra hjemmene sine.

Hundretusener flyktet ut til slekt og venner på landsbygda, sørover eller nordover til Artibonite-dalen som strekker seg langs elva ved samme navn, selve hjertet i landets viktige risproduksjon, som i dag sliter med å overleve i konkurransen mot tungt subsidiert amerikansk ris. De flyktet fra en hovedstad som har svulmet opp i takt med flukten fra den fattigdommen på landsbygda, til fattige nabolag i hovedstaden som raste sammen under jordskjelvet.

De som ikke reiste ut av Port-au-Prince reiste midlertidige boliger på hver ledige flekk de kunne finne. Andre har gjort sitt ytterste for å bygge opp nye hjem blant ruinene av sine gamle. Og det siste gjelder altså Lounas familie. Da vi kom hit noen dager etter jordskjelvet bodde familien, i likhet med resten av nabolaget, under en presenning. I dag har de bygd seg opp et høyst midlertidig hjem, mens de håper på å kunne gjenreise huset.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Sju mennesker deler ett lite rom i skuret. Her sover Louna og familien, og her har de butikken sin på dagtid. Om natten blir varene stuet bort under sengene.

– Jeg vet ikke når det vil skje, sier Delcam (37), Lounas mor, og legger til at det eneste hun vet er at ting ikke kan fortsette som i dag.

Forverret fattigdom

Fattigdommen kom ikke til Haiti for ett år siden, jordskjelvet forverret bare en eksisterende humanitær katastrofe. Haiti var allerede før jordskjelvet det fattigste på den vestlige halvkule. 78 prosent lever på mindre enn tolv kroner dagen om dagen, mens en liten elite kontrollerer det meste av landets ressurser.

Infrastrukturen, utdanningssystemet og helsevesenet var allerede før jordskjelvet skadeskutt, eller i beste fall sårbart. Under skjelvet klappet store deler av infrastrukturen sammen. I et land med en ekstremt svak stat og sviktende tillit til den politiske eliten, har dette selvsagt ikke gjort arbeidet for å rydde opp i ruinene, starte opp gjenoppbyggingen og sikre befolkningen enklere.

Foto: Redd Barna/Luca Kelve-Ruud
Et drøyt år etter jordskjelvet bor fremdeles bor rundt én million mennesker i midlertidige teltleire.

Hverdagen har vendt tilbake i gatene i Port-au-Prince. Men opprydningen etter jordskjelvet går sakte og det aller meste av ruinene ligger der fortsatt. Den haitiske hovedstaden er en by av ruiner. Presidentpalasset ligger fortsatt i grus. Det gjør også nabolaget Louna og søsknene har vokst opp i. Men Port-au-Prince er også et landskap av teltleire, disse leirene som vokste fram over hele byen står der fortsatt, ett år senere. Noen av de internt fordrevne har blitt flyttet til nye boliger utenfor hovedstaden, til leire som var ment å være midlertidige. Men de fleste har altså blitt værende.

Kampen for å overleve

Lounas far Paul (48) tilbringer dagene nede i sentrum av byen, fra tidlig morgen til sen kveld, på jakt etter småjobber, eller kunder til snekkervirksomheten.

Før jordskjelvet jobbet Paul som møbelsnekker. I dag står møbler stablet opp foran hjemmet i Delmas, men det er vanskelig å få solgt noe, forteller han. Det er dårlige tider for salg av møbler i denne byen av hjemløse.

Se hvordan Redd Barnas nødhjelp har hjulpet Haiti her >

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Fattigdommen var stor i Haiti også før jordskjelvet la landet i grus. Fire av fem levde for under tolv kroner dagen – nå har befolkningen enda mindre å klare seg på.

Inne i familiens bolig står fisk, bønner og ris stablet inn under sengene. Noe er til eget forbruk, men det meste er for salg. Før jordskjelvet drev Delcam en egen forretning på det lokale markedet, der hun i tillegg til varer som bønner og ris solgte drikke fra en dypfryser hun hadde investert i gjennom å ta opp mikrokredittlån. Under jordskjelvet gikk alt tapt, og familien står nå overfor krav fra lånegiveren om tilbakebetaling av lånet.

I dag forsøker Delcam å bygge opp igjen forretningen. Hun forteller at hun på en god dag kan tjene tre til fire amerikanske dollar. Andre dager selger hun ingenting.

Tilbake på skolen

Hverdagen har altså vendt tilbake, sammen med hverdagens rutiner. Før jordskjelvet var mindre enn halvparten av alle barn i skolealder innrullert på skole. Hvor mange som har kommet seg tilbake i skolene i dag finnes det ingen oversikt over.

Louna, de to eldre søstrene og hennes eldre bror, startet på skolen igjen bare noen uker etter jordskjelvet. I et land der de fleste av skolene er private, der skolepenger og utgifter til uniformer bidrar til at mange holder barna hjemme. Louna har skiftet skole. Den lokale skolen ble for dyr for familien.

– Jeg er fornøyd med den nye skolen. Men det at Geralda døde gjør det tungt å gå hjemmefra, sier Louna.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Redd Barna har hjulpet med enn 45 000 barn i Haiti tilbake på skolen etter at jordskjelvet la svært mange skoler i ruiner.