Foto: Redd Barna
Bistanden til Angola kan bli betydelig redusert ved eventuelt regjeringskifte, da det er et land med svakt demokrati.

Konsekvensene av de ulike partienes bistandspolitikk kan være vanskelig å forstå seg på. Hva skjer for eksempel når man ønsker å prioritere de landene med mer demokratisk styresett, på bekostning av de mindre demokratisk utviklede landene?

Som forberedelse til høstens stortingsvalg har Redd Barna bestilt rapporten «Hvem skal få».  Denne er laget av Vista Analyse, ser på partienes alternative statsbudsjetter og forteller hvem de ønsker å gi bistand.

– Vi har villet gå bak tallene og peke på konsekvensene for de menneskene som bistanden er viktig for. Hva er konsekvensene for folk som lever i fattigdom? spør Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Hva mener partiene?

Foto: Redd Barna
Flere av partiene varsler om store endringer i bistanden til Latin-Amerika. Bildet er fra Nicaragua.

Det som er helt klart, er at det er stor avstand mellom partienes bistands- og utviklingspolitikk. Her er en kort oversikt over hva de har sagt i Statsbudsjettet og alternative statsbudsjetter:

Regjeringspartiene prioriterer miljø og klima, blant annet bevaring av skog, klimatilpasning, energi, likestilling, vaksiner og barne- og mødrehelse. Målet er at standsbudsjettet skal utgjøre 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Høyre vil konsentrere bistanden om menneskerettigheter, demokratisering, utdanning, helse og godt styresett. De vil kutte bistanden til Latin Amerika, ønsker ikke å forplikte seg til 1 % av BNI, men ønsker et høyt
bistandsnivå. Miljø og klima blir mindre prioritert.

Foto: Redd Barna/Helle Kjærsgaard
Det er uenighet blant partiene om Norge skal opprettholde et bistandsnivå på 1 %. Bildet er fra trygge lekeområder i flyktningleir i Dadaab, Kenya.

Fremskrittspartiet ønsker kutt på til sammen 7,5 milliarder kroner. Bistanden til Afrika, Asia og Latin Amerika halveres, og bistand til Midtøsten, Nord Afrika og FN reduseres. Sivilt samfunn og demokratiutvikling kuttes med 969 millioner kroner, mens bevilgninger til nødhjelp øker med 90 millioner og med nesten 700 millioner til handel og næringsliv.

Kristelig Folkeparti vil styrke norsk bistand, særlig til Afrika og til utdanning. KrF ønsker at bistanden skal være på minimum 1 % av BNI.

Venstre kutter i bevilgningene til Latin Amerika til fordel for næringsutvikling i u-land, nødhjelp og humanitær bistand. Partiet har forpliktet seg til å bruke 1 % av BNI til bistand.

Hvis Høyre og FrP får gjennomslag

Hvem blir så vinnere og tapere i bistandspolitikken i framtiden? Hvis vi tar utgangspunkt i at Høyre og FrP får gjennomslag for sin bistandspolitikk med, vil de største sannsynlige konsekvenser være at bistanden opprettholdes på et forholdsvis høyt nivå, men under 1% av BNI.

Mer konkret vil prioriteringene kunne føre til:

  • en merkbar konsentrasjon og vridning av bistand mot Afrika, på bekostning av Latin-Amerika, Asia og Europa. Dette kan medføre betydelig økning i bistanden til Afrika, hvor særlig utdanning er et område som blir fremhevet.
  • at land med svake demokratier blir skadelidende. Dette kan medføre betydelige reduksjoner i bistanden til blant annet Angola, Etiopia, Liberia, Mosambik, Nigeria og Uganda. På den andre siden vil Afrikas demokratier – Mauritius, Botswana, Sør Afrika, Lesotho, Zambia, Namibia, Senegal, Malawi, Ghana, Benin kunne få en betydelig økning i bistand.
  • Latin-Amerika og Asia opplever de kanskje mest omfattende kuttene i bistand. Dette vil gå ut over stat-til-stat støtte og støtte til blant annet miljø og energi, utdanning og helse og sosial-sektor.
  • land i Latin-Amerika og Asia med autoritære regimer og/eller negativ demokratisk utvikling vil falle helt bort. Støtte til demokrati og menneskerettigheter, nødhjelp og næringsutvikling i land med demokratisk utvikling vil kunne opprettholdes.
  • bistand til miljø og energi vil bli kraftig kuttet. Oposisjonspartiene vil sannsynligvis enes om betydelig reduksjon i miljø- og energibistanden, som kan komme andre prioriterte områder til gode (for eksempel utdanning).
  • redusert bistand til FN. Muligens vil enkelte FN-institusjoner (som UNHWR, UNICEF og UNESCO) får økt støtte.

Ber om avklaring

Foto: Redd Barna
Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang advarer mot at store kutt i bistand kan føre til mindre effekt. Bildet er fra en barneskole i Nepal.

Den store avstanden mellom opposisjonspartienes bistands- og utviklingspolitikk gjør det nødvendig for partiene å peke ut felles retning, mener Redd Barna.

- Vi ser at det er til dels stor avstand mellom opposisjonspartienes bistands- og utviklingspolitikk. Det gjør oss usikre på hva vi kan vente oss ved et eventuelt regjeringsskifte. På mange andre politikkområder har partiene signalisert felles politikk om de skulle komme i regjering sammen etter valget. Nå ber vi dem gjøre det samme for dette viktige politikkområdet, sier Tove R. Wang,.

Redd Barna er først og fremst bekymret for de kuttene i bistand som skisseres.

- Norsk bistand er faktisk viktig for folk som lever i fattigdom. Og selv om antall kroner ikke nødvendigvis har direkte sammenheng med resultater, vil store kutt sannsynligvis resultere i mindre effekt. Jeg ser for eksempel ingen som foreslår å kutte i norsk helsebudsjett for å bedre tilbudet for pasientene, sier Wang.

Rapporten trekker blant annet fram et konkret eksempel på et program som ikke ville fått støtte ved et av kuttene som vil kunne komme med en eventuell ny regjering.

Foto: Redd Barna
Norsk bistand til Nepal har vært svært viktig for at barn får gå på skole. Nepal kan miste en viktig bidragsyter til utdanningsbudsjettet.

– Et av eksemplene i rapporten viser hvor viktig norsk bistand til Nepal har vært for at barn får gå på skole. Høyres kutt av bistand til Asia vil kunne bety at Nepal mister en viktig bidragsyter til utdanningsbudsjettet deres, sier Wang.

Redd Barna mener signalene om å kutte bistand til ikke-demokratiske land i Afrika også er bekymringsverdig. Det er nettopp i en del av disse landene mennesker som opplever den mest uverdige fattigdommen lever.

- Vi oppfordrer partiene til å lese denne rapporten, og benytte anledningen til å klargjøre uklarheter eller eventuell «feil-tolking» av politikken deres. Vi som velgere forventer et klarer budskap om hva vi kan forvente oss, sier Wang.