Foto: Redd Barna
Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse.

En spesielt sårbar gruppe blant de papirløse er de papirløse barna. Norske myndigheter har tidligere gitt opphold til mindre grupper av lengeværende barn i flere omganger. Nå i 2010 er situasjonen igjen den samme: Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse, i usikkerhet og med en uviss fremtid. Over 1200 barn lever i dag som papirløse i Norge, uten de rettigheter andre barn har.

Krav til regjeringen

- Norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barnets beste, og det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge, for eksempel gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk, skal tillegges særlig vekt. Likevel ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør, sier Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Kampanjen for papirløse stiller to krav til regjeringen:
- Regjeringen må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barnets beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

- Regjeringen må utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003.

Uten fremtid

Kampanjen startet i går med en stor konferanse som het ”Kan et menneske være ulovlig?”. En av innlederne var papirløs selv, Pedram Z. fra Iran. Han kom til Norge som 14-åring, sammen med mor, far og lillebror.

- Jeg har vært i Norge i seks år nå, uten personnummer. Jeg får ikke arbeidstillatelse, fordi jeg ifølge myndighetene ikke er godt nok integrert. Men hvordan kan man bli integrert, uten arbeid og uten utdanning? Heldigvis får jeg lov til å studere, sier Pedram Z.

Pedram Z. forteller om en håpløs situasjon for sine papirløse foreldre, som heller ikke får arbeidstillatelse, og som ikke engang har råd til skolemelk til lillebroren hans.

- Alt vi vil ha, er et liv og en fremtid. Det får vi ikke, så lenge vi lever som papirløse, sier han.

Foto: Redd Barna
Når asylprosessen tar mange år blir barn i mottak frarøvet muligheten til å ha en god barndom, sier leder av Redd Barnas Norgesprogram Marianne Borgen.

Ødelagt barndom

Redd Barna har lenge vært bekymret for barn som blir boende i asylmottak i flere år, med den betydelige og vedvarende usikkerhet dette medfører. Disse barna bor i mottak som har en bostandard og struktur som er tilpasset et midlertidig opphold. Mange tilbringer per i dag store deler av sin oppvekst på mottakene, og det er ingen klare grenser for hvor lenge de kan være henvist til denne situasjonen. Denne ventingen og uforutsigbarheten kan ha psykologiske belastninger og negative konsekvenser for barnets utvikling.

- Dette gjør noe med barna, og med deres barndom. Når asylprosessen tar mange år blir barn i mottak frarøvet muligheten til å ha en god barndom, sier Marianne Borgen.