Foto: Redd Barna/Jørn Harald Johansen
En av leirene Jørn Harald Johansen jobbet i. Det bor omtrent 25 000 flyktninger her, og halvparten er barn.

Jørn Harald Johansen jobber til daglig ved barnevernstjenesten i Oslo. Som medlem av Redd Barnas beredskapsgruppe er han klar til å rykke ut til nødhjelpsoperasjoner på kort varsel. Han har vært med siden 2006.

For tre måneder siden ble han bedt om å reise ut på sitt tredje oppdrag, til Assosa, vest i Etiopia. Hit kom det flyktninger fra deler av Sudan hvor det har vært harde kamper den siste tiden. I september ble befolkningen i Blue Nile State, som ligger like nord for grensa til Sør-Sudan, utsatt for bombing fra styrker fra Khartoum. Befolkningen i delstaten er sørsudansk, men bor på nordsudansk side. Da bombene falt måtte tusenvis av mennesker løpe fra alt de eide og flykte fra landsbyen, enten til et annet område av Sudan, til Sør-Sudan eller over grensa til nabolandet Etiopia. 

Løp fra bombene

Foto: Redd Barna/Jørn Harald Johansen
Jørn forklarer andre i Assosa hvordan de kan jobbe med barns beskyttelse blant flyktningene.

– De som hadde flyktet fortalte at de var i landsbyen sin, og så kom bombeflyene. Alt måtte gå fort, og mange barn ble separert fra resten av familien. De visste ikke hvor de hadde blitt av. Jeg husker særlig én 14-åring som hadde gjemt seg i bushen i 20 dager før han klarte å komme hit. Han var traumatisert og i sjokk, og trengte behandling fra en spesialist, forteller Jørn Harald Johansen.

FNs høykommissær for flyktninger – UNHCR – trengte noen med kunnskap om barns beskyttelse til å få på plass gode systemer for dette i flyktningleirene i Assosa. Jørn Harald har vært i området og jobbet en gang før, noe som var en fordel når han igjen ble bedt om å reise ut. De tre leirene huser om lag 25 000 flyktninger.

– Mer enn halvparten av dem var under 18 år. Det var også svært mange unge menn som kom alene, og noen var tidligere barnesoldater. De hadde ikke flyktet på grunn av sult, men på grunn av bombing og krig. Skadene de har er psykiske, forklarer Jørn Harald.

Trygghet for barn uten foreldre

Foto: Redd Barna/Jørn Harald Johansen
Enkle arbeidsforholdene i felt.

Hans oppgave var blant annet å få i stand gjenforening for familier som har kommet bort fra hverandre. Sosialarbeidere blant flyktningene kunne spore opp slektninger ved hjelp av klansystemet. Og dersom barn kom til leiren uten sine foreldre fant de noen i deres slekt eller klan som kunne ta seg av dem.

– Utfordringen er å klare å følge opp disse barna for å se at de faktisk har det bra hos fosterfamilien. Dette er noe de kan jobbe videre med nå som jeg har vært med på å danne grunnlaget for arbeidet.

Jørn Harald legger ikke skjul på at oppdraget også har vært krevende. Lange arbeidsdager og enkle boforhold preger hverdagene i felt.

– Jeg var jo alene om å jobbe med dette, som et slags enmannsbarnevern for 4000 barn. Da gjelder det å prioritere oppgaver, og innse at man kan ikke få gjort alt. Men jeg har lagt et grunnlag som gjør jobben lettere for de som overtar etter meg, sier Jørn Harald Johansen.