Foto: Redd Barna/Nick Finney
Rundt 280 familier som mistet hjemmene sine da byen Cagayan de Oro på Filippinene ble rammet av en kraftig springflo for et drøyt halvt år siden, bor fremdeles i telt i skolegårder. Teltene er i ferd med å råtne opp, og det haster å finne andre og bedre boligløsninger for familiene.

Fortsatt bor rundt 280 husløse familier på fem skoler i byen. Nabolagene der de bodde – langs elvebreddene – ble jevnet med jorden under flommen og i etterkant bedømt som uegnet for bebyggelse av de lokale myndighetene. 

Foto: Redd Barna/Eduardo Umali
Bildet viser ødeleggelsene som springfloen gjorde i en enkelt gate i Cagayan de Oro i desember i fjor. Bare her forsvant 50 hus og 120 barn ble hjemløse.

Cagayan de Oro ble tatt av en springflo midt på natten 16. desember i fjor. Naturkatastrofen rammet plutselig og uanmeldt. Mer enn 1400 mennesker døde den natten. De fleste av dem ble tatt av vannmassene mens de lå og sov i sengene sine.

Totalt ble mer enn én million mennesker rammet av springfloen. Mange av de overlevende mistet hjemmene sine. De flyttet inn i midlertidige telt i skolegårder og på andre offentlige plasser hvor de kunne få vann, mat og den nødhjelpen de trengte. Siden naturkatastrofen har Redd Barna hjulpet mer enn 20 000 familier med nødhjelp.

280 familier bor i telt

Nå, sju måneder etter, er imidlertid fremdeles ikke problemene med å skaffe de hjemløse familiene nytt husvære løst.

– Det er frustrerende, sier Redd Barnas humanitære direktør i Asia, Nick Finney.

Foto: Redd Barna/Eduardo Umali
Ødeleggelsene etter stormen og flommen som rammet Cagayan de Oro natt til 16. desember 2011 var enorme. Nå, sju måneder etter, haster det å skaffe de som mistet hjemmene sine i naturkatastrofen tak over hodet.

I samarbeid med det filippinske utdanningsdepartementet har Redd Barna satt i gang en kampanje for å få flyttet de springflo-rammede familiene ut av skolegårdene og inn i bedre, mer permanente boliger. Men siden deres gamle nabolag er erklært ”utrygge for bebyggelse”, er det store problemet å finne et sted hvor familiene kan bo.

Jakter på tomter

– Dette er en by, og landeierne er ikke interessert i å gi fra seg tomtene sine. I hvert fall ikke i den målestokk som er nødvendig. Denne nødhjelpsoperasjonen handler ikke lenger om ressurser, men om plass. Så fort vi finner en ledig tomt, har vi ressursene vi trenger til å bygge et midlertidig hus for de hjemløse. Det blir ikke permanente hjem i første omgang, men veldig mye bedre enn å bo i telt, forklarer Finney.

Han understreker at det nå haster med å skaffe disse familiene nytt og bedre tak over hodet.

– Jeg har selv besøkt noen av skolene der de bor. Teltene har startet å gå i oppløsning og vil snart råtne bort nå som regntiden er i gang, sier Finney.

Foto: Redd Barna/Eduardo Umali
Mer enn 1400 mennesker døde da Cagayan de Oro ble tatt av springfloen og mer enn en million mennesker ble rammet av naturkatastroden. Så langt har Redd Barna gitt nødhjelp til 20 000 familier.

Elendige boforhold

Teltene, latrinene, vaske- og matlagingsfasilitetene til de husløse er presset tett sammen i skolegårdene. Når barna kommer på skolen, må de klatre de over teltsnorene, folks bein og søppel for å komme seg til klasserommene sine.

– Også for de som bor i skolegårdene er dette en dårlig løsning. Mange av dem er arbeidsledige og har mistet det sosiale sikkerhetsnettet sitt. De kjeder seg og sitter bare utenfor teltene sine og ser verden passere, sier Finney.

De har ikke annet å gjøre enn å vente på nyheter om at de omsider kan få flytte eller lete etter arbeid. I flere av teltleirene er det høy kriminalitet; særlig ran og voldtekter er utbredt.

– For å sikre barnas beskyttelse – både barna som bor i teltene og skolebarna – samt av hygieniske årsaker, haster det å finne en løsning. Det er ikke lett å løse problemet, men Redd Barnas standpunkt er krystallklart: Vi må tømme skolene, sier Finney.

Løsning i sikte

Etter at han har vært en uke i Cagayan de Oro og sittet i møter med lokale myndigheter og andre humanitære organisasjoner for å diskutere problemet, har det gledelig nok skjedd forbedringer i de hjemløse familienes situasjon.

– Nå har familiene som bodde i to av skolegårdene blitt flyttet til langt bedre midlertidige boliger, så nå er det bare tre av skolegårdene som fremdeles er bebodd, sier Nick Finney.