Foto: Redd Barna/Brenda Bannon
Redd Barna mener at bakmenn innen menneskehandel spekulerer i å sende barn og unge til Norge fordi det er lukrativt, vanskelig å bli oppdaget og et lavt straffenivå hvis de blir tatt.

Manglende kunnskap og dårlig samarbeid mellom de som kommer i kontakt med barn som er ofre, medfører at barn aldri blir funnet eller får den hjelpen de har krav på.

Redd Barna har gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant barnevernansatte, og har foretatt et stort antall intervjuer av ansatte i barneverntjenester, ansatte i ulike samarbeidsorganer for barnevernet og andre med kunnskap om, og erfaring fra arbeidet med barn utsatt for menneskehandel. Til sammen har 130 personer deltatt i kartleggingsundersøkelsen.

– Disse har vært helt ærlige i sin frustrasjon over mangel på prioritering, kompetanse, tid og hvordan de skal gripe inn i slike saker. Spesielt fordi menneskehandel per definisjon handler om utenlandske barn, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas norgesprogram.

Norge er lukrativt for bakmenn

Hun mener bakmenn spekulerer i å sende barn og unge til Norge fordi det er lukrativt, vanskelig å bli oppdaget og et lavt straffenivå hvis de blir tatt.

Foto: Redd Barna
– Norge har et ansvar for disse barna. Vi må ikke tillate oss å behandle barn som er utsett for så grov kriminalitet på en måte som lukker øynene for at menneskehandel fortsetter, sier leder av Redd Barnas norgesprogram Janne Raanes.

– Norge har et ansvar for disse barna. Vi må ikke tillate oss å behandle barn som er utsett for så grov kriminalitet på en måte som lukker øynene for at menneskehandel fortsetter. Om vi løser «Norges» problem ved utsendelse så løser vi ikke barnas problem. Regjeringen legger til grunn at vi skal bekjempe menneskehandel med alle midler, men det er dessverre langt igjen, sier Raanes.

Redd Barna foreslår at kunnskapen og kompetansen i barnevernet samles. Deltakerne i undersøkelsen har flere forslag til tiltak for å ivareta barn som er offer for menneskehandel. Tiltakene kan oppsummeres i forhold til økte ressurser, økt bevissthet og kompetanse, og at menneskehandel bør inn som tema i grunnutdanningen for ansatte i barnevernet.

Usikre tall

Det er umulig å gi et sikkert tall på hvor mange som er ofre for menneskehandel. De som organiserer og profitterer på menneskehandelen – bakmennene – er naturlig nok interessert i å skjule virksomheten for å unngå straff.

Av ulike årsaker vil det ofte også være slik at heller ikke ofrene varsler politi eller hjelpeapparat om hva de er utsatt for. Det kan skyldes frykt for hevn på grunn av trusler rettet mot egen person eller familie, frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet og skam over egen livssituasjon eller liten tillitt til myndighetene. Det er heller ikke alle som anser seg selv som utnyttet, og mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har.

Foto: Redd Barna/Tom Pietrasik
En åtte år gammel jente lever under slaveliknende forhold som hushjelp i India. Hun har hatt jobben siden hun var fem år. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO beregner at 20,9 millioner mennesker verden over er ofre for tvangsarbeid. 5,5 millioner av dem er under 18 år.

I en rapport fra 2012 beregner FN-organisasjonen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at 20,9 millioner mennesker verden over er ofre for tvangsarbeid. 5,5 millioner av dem er under 18 år.

Menneskehandel i Norge

Også i Norge er det vanskelig å kartlegge det eksakte omfanget av menneskehandel. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har siden 2007 utarbeidet årlige rapporter om menneskehandelsfeltet i Norge, basert på frivilling innrapportering fra etatene og organisasjonene som er representert i KOMs nettverk. I 2011 ble det identifisert 274 mulige ofre for menneskehandel i Norge. 65 av disse var mindreårige.

Barn som utsettes for menneskehandel er en sammensatt gruppe og kan omfatte enslige mindreårige asylsøkere med og uten avslag, «papirløse barn», unge som sees på som lovbrytere uten lovlig opphold og barn som er involvert i tigging, gatesalg eller prostitusjon.

Her er noen eksempler:

  • Jente på 15 år som opplyser å være trafikkert fra hjemlandet i Asia til Russland, hvor hun jobbet på en fabrikk i to år. Der ble hun utsatt for vold og sult. Etter at hun rømte og ankom Norge, antas det at hun har blitt utnyttet til å jobbe i en butikk i Oslo. Hun ble påtruffet i en politiaksjon og plassert i et tiltak, men reiste/ble hentet etter tre dager. Saken er anmeldt, men jenta er forsvunnet.
  • Gutt på 16 år fra Nord Afrika. Han har vært på reise gjennom Europa i lang tid, og befinner seg nå i Norge. Er i Oslo sentrum hvor han oppholder seg uten bolig og omsorgspersoner. Bedriver narkotika og vinningskriminalitet i Oslo. Er svært skeptisk til å fortelle sin historie. Ønsker ikke å fortelle om miljøet og personene han er i kontakt med i Oslo. Får gratis narkotika, men må selge hasj eller stjele for andre voksne. Er rekruttert inn i et kriminelt nettverk lenge før han ankom Norge.
  • Jente på 15 år fra Latvia. Har blitt tatt med til Norge for å stjele for bakmenn. Kommer fra fattige kår i Latvia, med alkoholiserte foreldre. Hun har blitt forespeilet jobbmuligheter i Norge. Blir tvunget av bakmenn til å bedrive butikktyverier i Norge. Har gjentatte ganger blitt tatt av politiet, men blir hver gang sluppet fri og overgitt til bakmenn som utgir seg for å være henne foresatte.
  • Jente 13 år av rom-opprinnelse fra Romania. Er i Norge sammen med andre som utgir seg for å ha omsorgsansvaret for jenta. Reiser fra by til by og tigger på gaten.  Bor under svært kummerlige forhold. Blir tatt av politiet, men voksne personer oppsøker politistasjonen og fremlegger fullmakt på at de har omsorgen for jenta. Jenta blir derfor overlatt til disse personene. Det viser seg etter hvert at jentas familie er involvert i utnyttingen.

 

Handel_med_barn_er_det_mitt_ansvar___Ny_PDF_versjon_med_aktive_lenker (3).pdf

Last ned rapporten "Handel med barn - er det mitt ansvar?" her >