Foto: Redd Barna
– Norge har et ansvar for disse barna. Vi kan ikke lukke øynene for denne grove kriminaliteten. Om vi løser Norges «problem» ved å sende barna ut av landet, så løser vi ikke barnas problem, sier leder av Redd Barnas norgesprogram Janne Raanes.

Bakmennene for menneskehandel spekulerer i å sende barn og unge til Norge. Dette skjer både fordi det er lønnsomt, og fordi det er små sjanser for å bli oppdaget. Dessuten er straffenivået lavt hvis man blir tatt. Mange ofre for menneskehandel i Norge blir aldri funnet og får ikke den hjelpen de har behov for og krav på.

Redd Barna har gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant barnevernansatte, i tillegg til å utføre et stort antall intervjuer med folk som jobber med eller har erfaring fra arbeidet med barn utsatt for menneskehandel. Til sammen har 130 personer deltatt i undersøkelsen.

– De har vært helt ærlige i sin frustrasjon over mangel på prioritering, kompetanse, tid og hvordan de skal gripe inn i slike saker. Spesielt fordi menneskehandel per definisjon handler om utenlandske barn, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas norgesprogram.

Kan ikke lukke øynene

– Norge har et ansvar for disse barna. Vi kan ikke lukke øynene for denne grove kriminaliteten. Om vi løser Norges «problem» ved å sende barna ut av landet, så løser vi ikke barnas problem. Regjeringen legger til grunn at vi skal bekjempe menneskehandel med alle midler, men det er dessverre langt igjen, sier Raanes.

Redd Barna foreslår at kunnskapen og kompetansen i barnevernet samles. Deltakerne i undersøkelsen har flere forslag til tiltak for å ivareta barna som er ofre for menneskehandel. Tiltakene kan oppsummeres slik: det er behov for økte ressurser, økt bevissthet og økt kompetanse. Samtidig bør menneskehandel inn som tema i grunnutdanningen for ansatte i barnevernet.

Usikre tall

Det er umulig å gi et sikkert tall på hvor mange som er ofre for menneskehandel. De som organiserer og profitterer på menneskehandelen – bakmennene – er naturlig nok interessert i å skjule virksomheten for å unngå straff.

– Hvorfor varsler ikke ofrene selv politi eller hjelpeapparat og forteller om hva de er utsatt for?

– Det kan skyldes frykt for hevn på grunn av trusler rettet mot seg selv eller familien hjemme, eller frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Det kan også skyldes at de skammer seg over sin egen livssituasjon eller ikke har tillitt til myndighetene. Det er heller ikke alle som forstår at de blir utnyttet, og mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har, sier Raanes.

I en rapport fra 2012 beregner FN-organisasjonen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at 20,9 millioner mennesker verden over er ofre for tvangsarbeid. 5,5 millioner av dem er under 18 år.

Menneskehandel i Norge

Også i Norge er det vanskelig å kartlegge omfanget av menneskehandel. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har siden 2007 utarbeidet årlige rapporter om menneskehandel i Norge, basert på frivilling rapportering fra etater og organisasjoner. I 2011 ble det identifisert 274 mulige ofre for menneskehandel i Norge. 65 av disse var mindreårige.

Barn som utsettes for menneskehandel er en sammensatt gruppe og kan omfatte enslige mindreårige asylsøkere med og uten avslag, «papirløse barn», unge som sees på som lovbrytere uten lovlig opphold og barn som er involvert i tigging, gatesalg eller prostitusjon.

Noen eksempler:
• Jente på 15 år som opplyser å være trafikkert fra hjemlandet i Asia til Russland, hvor hun jobbet på en fabrikk i to år. Der ble hun utsatt for vold og sult. Etter at hun rømte og kom til Norge, ble hun trolig utnyttet til å jobbe i en butikk i Oslo. Hun ble oppdaget i en politiaksjon og plassert i et tiltak, men reiste eller ble hentet etter tre dager. Saken er anmeldt, men jenta er forsvunnet.
• Gutt på 16 år fra Nord Afrika. Han har vært på reise gjennom Europa i lang tid, og befinner seg nå i Norge. Er i Oslo sentrum hvor han oppholder seg uten bolig og omsorgspersoner. Bedriver narkotika- og vinningskriminalitet i Oslo. Er svært skeptisk til å fortelle sin historie. Ønsker ikke å fortelle om miljøet og personene han er i kontakt med i Oslo. Får gratis narkotika, men må selge hasj eller stjele for andre voksne. Er rekruttert inn i et kriminelt nettverk lenge før han kom til Norge.
• Jente på 15 år fra Latvia. Har blitt tatt med til Norge for å stjele for bakmenn. Kommer fra fattige kår i Latvia, med alkoholiserte foreldre. Hun har blitt forespeilet jobbmuligheter i Norge. Blir tvunget av bakmenn til å bedrive butikktyverier i Norge. Har gjentatte ganger blitt tatt av politiet, men blir hver gang sluppet fri og overgitt til bakmenn som utgir seg for å være henne foresatte.
• Jente 13 år av rom-opprinnelse fra Romania. Er i Norge sammen med andre som utgir seg for å ha omsorgsansvaret for jenta. Reiser fra by til by og tigger på gaten. Bor under svært kummerlige forhold. Blir tatt av politiet, men voksne personer oppsøker politistasjonen og fremlegger fullmakt på at de har omsorgen for jenta. Jenta blir derfor overlatt til disse personene. Det viser seg etter hvert at jentas familie er involvert i utnyttingen.